Alene sammen – eller ensomme?

BOK: Det finnes andre snikende trusler mot folkehelsen og den enkeltes liv. Vi har ikke noen vaksine mot ensomhet heller.

Gjennom en samling litt sprikende, korte og essayistiske tekster, forsøker Peder Kjøs å finne sammenhengen mellom individets frihet og fellesskapets trygghet.

  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 4 out of 6
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Peder Kjøs: Alene. En bok om ensomhet. 188 sider, Vigmostad & Bjørke.

I disse underlige tider deltar alle i et enormt eksperiment hvor vi ufrivillig utforsker forskjellen på å være alene og å være ensom. Noen tåler sosial distansering, karantene og isolat mye bedre enn andre. Hvorfor er det slik?

Før krisen traff, leverte psykolog Peder Kjøs fra seg manus til en bok som forsøker å gå opp dette terrenget med en terapeuts blikk. Gjennom en samling litt sprikende, korte og essayistiske tekster, forsøker han å finne sammenhengen mellom individets frihet og fellesskapets trygghet. Hvordan kan vi finne en balanse mellom trangen til å være alene og behovet for å dele liv og opplevelser med ett eller flere andre mennesker? 

Noen av tekstene treffer, andre ender i litt slapp hverdagsfilosofi og sjablongpregete framstillinger. Og noe godt svar finner heller ikke han.

40 prosent av alle husstander i Norge består av bare én person

Utgangspunktet er den faktiske situasjon at 40 prosent av alle husstander i Norge består av bare én person, og at nær hver femte mann og hver sjuende norske kvinne beskriver seg selv som ensomme. Blant studenter er tallet markant høyere, hver tredje av dem sliter med ensomhet. Kjøs viser til at sannsynligheten for tidlig død øker med 32 prosent hvis man bor alene. Effektene på den psykiske helsen er også store: «Ensomhet henger sammen med depresjon, angst og fare for selvmord», skriver han.

Er enslige ensomme?

Men det ligger et tankesprang skjult her. Er det en ubestridt sammenheng mellom det å bo alene og det å være ensom? Kan vi sette likhetstegn mellom økningen av aleneboende og ensomme? Finner ikke mange av dagens unge et dypere fellesskap med nære venner enn mange i tidligere generasjoner har gjort i golde ekteskap?

I én tekst advarer Kjøs mot å trekke for kjappe konklusjoner om årsak og virkning; er folk fysisk og psykisk syke fordi er ensomme, eller er de ensomme fordi de er syke? Det er et godt spørsmål, og svaret er ikke gitt. Men i en annen tekst slår han kategorisk fast at religion verken gjør oss lovlydige eller lykkelige, ettersom land med utbredt gudstro gjennomgående har mer kriminalitet enn de mindre religiøst orienterte landene, samtidig som befolkningen sier de er mindre lykkelige. Heller ikke her er kausaliteten åpenbar. Det er vel like sannsynlig at kriminalitet, religion og den manglende lykke kan ha felles årsak i fattigdom, svake fremtidsutsikter og manglende tillit.

Banal kritikk

Fremstillingen hans av kristendommen som en eskatologisk virkelighetsflukt og en fantasi om å tilhøre et evig fellesskap, er også såpass banal og kategorisk at den i hvert fall ikke inviterer til de «ord over grind» som han ellers framholder som den eneste mulige samtale mellom mennesker. Du skal stå nokså langt fra den norske religiøse virkeligheten for ikke å se at den, alle mangler til tross, også tilbyr fellesskap som kan være både varme, engasjerende og inkluderende.

Nesten alle ensomme ønsker at noen skal bry seg om dem, men veien ut av ensomheten er å bry seg om noen andre.

I et par av tekstene utforsker Kjøs litterære og reelle personers uforpliktende og heftige seksualitet som kompensasjon for själens ubotliga ensamhet. Går det an å ligge seg til en følelse av samhørighet? Best av disse essayene er analysen av tre av Hanne Ørstaviks romaner. Som en irritert terapeut som til slutt går lei av klientens selvopptatthet, tar Kjøs spesielt for seg hovedpersonen Paula i På terrassen i mørket. Hvor vanskelig kan det være å innse at det ikke går an å elske noen ut av ensomheten, spør han. Altfor ofte har han sett hvordan en «kretsende, gnagende, påståelig kjærlighet» blir destruktiv og selvopptatt i stedet for at kjærligheten skal virke livgivende.

Det er i denne og et par andre tekster han kommer nærmest det som antakelig er bokens viktigste budskap: Nesten alle ensomme ønsker at noen skal bry seg om dem, men veien ut av ensomheten er å bry seg om noen andre. 

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Anmeldelse
  3. Ensomhet
  4. Religion

Mest lest akkurat nå

  1. For 20 år siden fikk søskenparet fra Figgjo en idé. I dag er de med på å drive en milliardbutikk

  2. Nå møtes ordførerne for å diskutere de lokale koronatiltakene

  3. Viking får bot etter Berntsen-exiten: - Vi mener dommen er feil

  4. Mobbesak i Bjerkreim ikke foreldet: – Godt å kjenne at følelsene mine ikke har gått ut på dato

  5. Ordførere frykter kø-katastofe og ber Nye Veier overta ny E39 Osli-Ålgård

  6. Hun skal lede den helt nye domstolen i Sør-Rogaland