En flott og velfortjent dugnad

Når ryktet gikk om en plate fra den gamle bassisten, ville alle være med.

Publisert: Publisert:

Disse er med på platen til Bernt Haar-Olsen. Fremste rekke fra venstre: Leif Bredland, Stene Osmundsen, Jorunn Hodne, Magne Høyland, Bernt Haarr-Olsen, Reidar Larsen, Arne Kolstad, Tor Egil Jensen, Helge Henriksen og Hans-Jakob Guldberg. Bakre rekke fra venstre: Rasmus Sand, Jarle Børresen, Glenn Brådland, Gunnar Roalkvam, Siv Gudmestad, Alf Terje Hana, Liv Karin Fløysvik, Leif Frøiland, Tommy Haukland, Odd Kåre Bjerga, Erling Jensen, Odd Refsland, Oddvar Solheim og Tore Tjemsland. Ikke med på bilde : Stein Hana, Preben Tideman Henriksen, Bjørn Inge Kristensen, Øystein Eldøy og Hans Christian Hansen. Foto: Odd Atle Edvardsen

Grade: 5 of 6 stars

Bernt Haarr-Olsen: «Fra dur er vi kommet, til moll skal vi bli» (Piren)

Dugnad er et godt, gammelt norsk ord. Det kommer fra norrønsk, der betydningen var hjelp, god gjerning, kraft. I 2004 ble det kåret til vårt nasjonalord. Alt dette ifølge Wikipedia, et førsteklasses dugnadsprosjekt.

Det samme kan sies om det første soloalbumet til Bernt Haarr-Olsen. Han har gjennom årene vært medlem av en rekke lokale band, som Attila, Surstof, Modul 52, Bernard Jenkins, Ellis og Compagniet.

I dag er han pensjonist, men som han skriver på omslaget: «Etter en tid i pensjonistens rekker med mye kaffe, Blue Master, modelljernbane og fritid, tenkte jeg at her må noe gjøres».

Bernt Haarr-Olsen i to utgaver. Først et portrett av rockeren Olsen, deretter en selfie som kona foretrekker. Foto: Leif Bredeland/Privat

Dermed gikk han i gang med en plate. Ikke bare en hvilken som helst plate, men den platen han skal ta med seg til Stokka sykehjem hvis den tid kommer.

Han har et studio på Hinna gamle togstasjon, men kan lite om noter, harmonier og programmer for å spille inn musikk. Løsningen ble å spørre barndomsvennen Reidar Larsen om hjelp, landets ukronede blueskonge.

Tanken var å lage et album med medlemmer fra bandene Olsen hadde spilt i. Folk var ikke vanskelig å be, og andre spurte om det var plass til dem også. Medregnet seg selv endte han med et ensemble på 30 medlemmer.

Tre tekstforfattere sluttet seg også til: Erling Jensen og Gunnar Roalkvam, pluss Øystein Eldøy. Melodiene har Olsen komponert selv, og han har produsert platen. Jarle Børresen har tatt opp sangene, mens Bjørn Sørensen og Leif Bredland har mastret dem.

Deretter ringte Tore Tjemsland, eieren av Piren pub, på døra og lurte på om han kunne gi ut platen. Dermed er Olsens ene eksemplar til spilling på eldrehjemmet blitt til et album utgitt på vinyl og cd.

Selv kaller han platen en kladdedeig som strekkes i alle retninger. Han har ønsket å gjenskape lydbildet fra de ulike gruppene, og musikerne varierer fra kutt til kutt.

Han åpner med «Fremmandes mann». Magne Høyland og Jorunn Hodne synger, Reidar Larsen spiller piano og blåserrekka med Arne Kolstad, Preben Tideman Henriksen og Hans-Jacob Guldberg stemmer i. Jarle Børresen på orgel, Tor Egil Jensen, Odd Refsland og Oddvar Solheim på gitar og Stein Hana på trommer. Siv Gudmestad og Liv Karin Fløysvik korer, og Arne Håheim snakker. Og selvsagt; Bernt Harr-Olsen på bass, dyktig som alltid.

Stemningen er høy og musikken drivende. Det er like før vi tipper over i glamrock mens de synger Erling Jensens ord om en fremmande mann i et fremmande land, føle seg ikkje store.

Om den fremmede ikke følger seg så stor, er dette like fullt en stor sang fra en stor gjeng.

«Nye stiar» har fønky rytmer og en gitarsolo signert Leif Bredeland. Bjørn Inge Kristensen synger og Refsland, Hana og Hans Christian Hansen er med. Eller Besten, som han kalles. Kissa og Leffie finnes også her.

«Lengte hjem» er er en stille ballade anno 60-tallet, med fint gitarspill fra Alf Terje Hana. Vokalist er Helge Henriksen.

På «Gjør noge me det» er det Odd Kåre «Dåda» Bjerga som synger. Det gjør han bra, og låten har et noe jamaktig preg.

På «Pyramiden» er Manna tilbake, med en slitt vokal som passer bra til den saktegående låten. Teksten er typisk Roalkvam: Hvis adle sko bare få, kem va det då som ga?

Olsen avslutter med en av de beste; «Ka e’ det besta». Manna synger, Refsland og Alf Terje Hana spiller gitar, Stein Hana trommer, Larsen tar seg av pianoet og Ivar Berg supplerer med orgel. En flott sang med en tekst av Eldøy som kan tolkes som man vil:

Du går om bord, kor ska du hen

Han så står ved roret kjenne deg visst igjen

Beste spor: «Fremmandes mann», «Ka e det besta».

Publisert: