Glimt av sårhet og humor drukner i gjentakelser

BOK: Lovende fortelling om samlivsbrudd blir omsatt i et språk som gjør personene statiske og får omgivelsene til å fremstå som kulisser.

Siri M. Kvamme er aktuell med romanen «Vidunderlege Vera». Foto: Cappelen Damm/Gunvor Saltvik

  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:

Grade: 3 out of 6

Siri M. Kvamme: Vidunderlege Vera. Roman. 238 sider. Cappelen Damm.

Vidunderlege Vera er pakket i et sitrongult omslag som matcher den friske og galgenhumoristiske tonen Siri M. Kvamme anlegger i sin tredje roman. Og boka bærer også vitterlig i seg mulighetene for syrlige skildringer av livets opp- og nedturer. Potensialet blir imidlertid ikke helt forløst.

Vi møter tobarnsmoren Vera som har flyttet til hjem Vrangdal etter en jobbskandale i Oslo. Ulykken er ikke kommet alene: Etter å ha blitt forlatt av mannen og avskjediget på fabrikken, er hun blitt ansatt i kommunens muggsopp-invaderte svømmehall. Vera har imidlertid bestemt for å gjøre ende på egen ulykke, og samtidig dra hele den søvnige bygda med på en real opptur. Møtet med en svensk lakseforsker, jakten på fast jobb og forsøket på etablere fred i relasjonen til eksmannen, utgjør fortellingens sentrale elementer. En uventet ulykke binder etter hvert de ulike trådene sammen.

Fortellingens materiale gir i utgangspunktet rom for både såre og komisk skildringer av en vanlig, men hjerteskjærende situasjon: det uforutsette samlivsbruddet. Dessverre evner ikke Kvamme å tematisere veien ut av livskrisen på en nyansert måte, eller å skape humor i sin omtale av Veras heseblesende forsøk på å sno seg ut av uføret, bli fast ansatt og redde kommunens utvikling i samme slengen.

Mangelen komikk og troverdighet skyldes språket. Boka er nemlig spekket med likelydende fraser. For eksempel beskrives Veras utkårede sin pannelugg hele sju ganger. Og da er det ikke nye fasetter av «Svenskens» hårfarge som presenteres, men de samme lyse krøllene som omtales om og om igjen. Dette er bare ett av eksemplene på gjentakende personskildringer som gjør at karakterene etter hvert fremstår som rene overflater, med stadig mindre personlighet. Når Veras beskrivelser av omgivelsene er skodd over samme synonymfattige lest, blir også hun en etter hvert en flat figur. 

Et mer variert språk kunne gjort Veras situasjon både levende og gjenkjennelig. Glimtvis dukker det riktignok opp små skråblikk som viser at Kvamme kan. Slike passasjer er dessverre unntaket, i en bok hvor gjentakelser er hovedregelen. 

Publisert:
  1. Roman
  2. Anmeldelse
  3. Bokanmeldelse
  4. Bøker
  5. Litteratur

Mest lest akkurat nå

  1. De trodde munnbind beskyttet. Så gikk de syke på jobb i sykehjemmet.

  2. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall

  3. Risa har dratt inn milliardbeløp på vindkraft - nå vil de helst ikke snakke om det

  4. Denne lunsjretten får du bare tak i på Jæren: - Vi får ukentlig henvendelser fra utflyttede jærbuer

  5. Da Tomas (14) landet i denne hoppe­gropen, ble han lam fra halsen og ned

  6. Naboklager førte ikke frem. Omstridt Hundvåg-hus godkjent