Hun kan virkelig så mye, mye bedre

KRIM: Tommel opp og solide terningkast for hennes første to bøker. Men den tredje ble en skikkelig nedtur for vår anmelder.

C.J. Tudor fikk masse ros for sine to første krimromaner fra England. Tredje forsøk er en nedtur, mener vår anmelder.

  • Tarald Aano
    Tarald Aano
    Redaktør
Publisert: Publisert:

Grade: 3 out of 6

C.J. Tudor: De andre. 333 sider. Oversatt av Guro Dimmen. Cappelen Damm.

Etter to strålende krimromaner vil C.J. Tudor altfor mye i nummer tre, «De andre». Her lager hun et så komplisert plott at det er vanskelig å henge med, hun insisterer på så mange tilfeldigheter at det vanskelig å tro på, og hun tegner så mange monomane personer at vi ikke føler med dem. Dermed sitter vi igjen med et ganske kaldt og tomt skall av en krimintrige. Når vi attpåtil helt fra starten forstår det som «avsløres» først etter 200 sider, og siste kapitler blir en slags overforklarende rulletekst for lesere som ikke føler de har fått gode nok svar underveis, er det dessverre ikke mye igjen.

Det er virkelig synd, for Tudor har tidligere levert elegant, foruroligende og tvetydig kvalitetskrim. Både debuten «Krittmannen» som kollega Harald Birkevold jublet for, og oppfølgeren «Gullungen» var original og effektiv litteratur om forbrytelser og menneskene som lever med, i og rundt sine egne og andres hemmeligheter.

Les også

Solid britisk krim - om en lærer

KRIM: Krimleserne vil elske C. J. Tudor. Den trøblete læreren i «Gullungen» er verdt å møte. Historien hans også.
Les også

Hodeløst lik i fiks småbykrim

KRIM: Hendelser for 30 år siden avdekkes når Krittmannen vender tilbake til en engelsk småby.

Opptakten er virkelig lovende: En far som jobber altfor mye, er full av dårlig samvittighet fordi han heller ikke i dag innfrir løftet om å komme hjem i tide. Han lovet jo å komme hjem til sin lille datter (og sin frustrerte kone) i god tid – men forsinkes av kø på motorveien. Plutselig synes han at han ser datteren i bakvinduet i bilen i foran, men hjemme møter han politiet som sier at både kona og datteren er drept. Årene som kommer, bruker han all sin tid på å lete etter datteren, han er besatt på tanken om at hun fortsatt er i live, men møter motstand, hoderisting og oppgitthet på alle kanter.

Verre blir det når Tudor fører inn små-overnaturlige elementer, sender oss inn i det mørke nettet og presenterer oss for underlige nattmennesker som selvsagt vet mer og manipulerer masse. Hun skrur også sammen en historie som er avhengig av at vi godtar at dagligdagse og tilfeldige relasjoner viser seg å være forbundet med hverandre. Og sannelig tror jeg hun har ambisjoner om å føre en eksistensiell diskusjon om hevn og forsoning – uten at hun lykkes.

Dermed er dette en solid skuffelse, dessverre. At oversetteren stadig bruker ordet coroner i stedet for rettslege, blir også irriterende, hvis jeg først skal være i det sure hjørnet.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Anmeldelse
  3. Krim

Mest lest

  1. Trafikkulykke ved Sola sjø - én person kjørt til legevakt

  2. Med samme regler som Ikea kunne 700 vært på konsert her. Det gjør sjefen forbannet

  3. Koronababyer er ikke helt som andre babyer

  4. Økning i innlagte koronapasienter. Flere under 60 år på respirator