– Ikke legg lokk på historien

– Hvis det er ett sted som kan fortelle oss mer om byens historie, så er det området ved Domkirken, sier Ole Madsen, direktør ved Arkeologisk museum. Han er svært kritisk til at arkeologene ikke får grave før domkirkekrypten fylles igjen.

Riksantikvaren har besluttet at det ikke skal gjøres arkeologiske utgravinger før betongdekket legges til nytt gulv i Domkirken. Flere fagfolk reagerer på dette.
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Hva skjuler seg egentlig under gulvplankene i Stavanger Domkirke? En eldre trekirke og kirkegård? Et mulig førkristent gravfelt? Et gårdstun?

Materialet under kirken kunne gitt flere svar på Stavangers historie. Et av spørsmålene som kunne kommet nærmere et svar er om byen bør dateres til før 1125, da Domkirken ble påbegynt. Nå er store deler av gulvet fjernet i forbindelse med rehabiliteringsprosjektet. Her skal det fylles igjen, det skal legges varme under gulvet og tregulvet skal tilbake.

Riksantikvaren har bestemt at det ikke skal graves. I det store puslespillet av penger, framdrift og sikkerhet har de som ønsker å grave kommet til kort. En ting er tid og penger, men hovedargumentet for ikke å grave er sikkerheten til folk og bygning.

Det skuffer både arkeologer, historikere, Norsk institutt for kulturminneforskning og byantikvar Hanne Windsholt i Stavanger. Sistnevnte beskrev dette som «hårreisende og tragisk» til NRK.

Norsk institutt for kulturminneforskning og Arkeologisk museum fikk tidligere i år i oppdrag å planlegge undersøkelser som kunne sikre de arkeologiske kulturminnene i krypkjelleren. Det ble gjort, men Riksantikvarens beslutning ble at det ikke skal graves. Det blir en såkalt in situ-bevaring, som betyr at man bevarer ved å la ting ligge beskyttet der de ligger.

Les også

Nå åpnes Domkirken for publikum

I veldig korte og forenklede trekk mener Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) at en utgraving – med god sikkerhet – er fullt mulig. Riksantikvaren på sin side har vurdert både sikkerhet, økonomi og tidsbruk – og kommet fram til motsatt konklusjon. Det som finnes under Domkirken skal bevares slik det ligger, men det skal ikke graves opp i denne omgangen.

I vedtaket står det:

Riksantikvaren har, på bakgrunn av høy risiko for personskade ved opphold i krypkjelleren, og stor usikkerhet knyttet til om de arkeologiske undersøkelsene medfører fare for skade på bygningen, besluttet at vilkåret om arkeologisk undersøkelse i vedtaket frafalles.

Kritisk museumsdirektør

Kristin Bakken er administrerende direktør i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Som faglig rådgiver i saken er de skuffet over beslutningen, som de også har klaget på.

I klagen skriver NIKU blant annet:

Det planlagte tiltaket vil gjøre et stort kunnskapspotensial om Stavangers tidligste historie utilgjengelig i overskuelig fremtid. Per i dag er det stor usikkerhet knyttet til mulighetene for fortsatt in situ bevaring. NIKU vil understreke at støping av et heldekkende betonggulv ikke bare gjør
arkeologiske kulturlag og bygningsdeler utilgjengelige, men det er også fare for at deler av kulturlagene med iboende kunnskap vil gå tapt som en følge av tiltaket.

– Vi er uenig med Riksantikvaren. Vi mener det er mulig å gjennomføre arkeologiske undersøkelser i krypkjelleren på en sikker måte, både for personell og for bygning, sier Kristin Bakken.

Hun håper, sammen med fagfolk både hos NIKU og ved Arkeologisk Museum, at vedtaket blir gjort om slik at det blir utgravinger.

– Vi risikerer å gå glipp av mye kunnskap om Stavanger domkirke, byens tidligste historie og norgeshistorien dersom det ikke gjøres. Og vår vurdering er at en utgraving ikke bare er viktig, men at den også kan gjøres sikkert, i en fornuftig tidsramme og til en pris som kan forsvares. Her er det snakk om viktig historie, og muligheten til å få kunnskap om den er nå, sier Bakken.

Kritisk AMS-direktør

Hun får full støtte fra Ole Madsen, direktør ved Arkeologisk Museum.

– Vi er tydelige på at det å legge lokk på hele vår bys historie, er vi veldig kritiske til. Vi er lei oss for den avgjørelsen. Hvis det er ett sted i Stavanger som kan fortelle oss mer om byen opphav, om rikssamlingen, kristningen og alt det vi ikke vet nok om, så er det området rundt og under Domkirken, sier Madsen til Aftenbladet.

Han er helt klar på at arkeologer bør slippe til nå som gulvet er borte og krypten ligger åpen.

– Dette materialet forsvinner ikke, men det vil bli utilgjengelig i overskuelig framtid. Det betyr igjen at den kunnskapen vi kunne fått vil være tapt for mange, mange generasjoner. Derfor er vi svært kritiske til vedtaket om å ikke grave, sier han.

Grav, sier biskopen

Biskop Anne Lise Ådnøy og bispedømmet har vært positive til graving og arkeologiske undersøkelser forteller saksbehandler Ragnhild Halle.

– Vi ble overrasket da vedtaket kom, for her er det mye historie som nå nærmest ligger oppe i dagen. Dette området er så spennende, og kan potensielt fortelle oss så mye, at vi bør gå en ekstra runde på det, sier hun.

Biskopen og menigheten mener fagfolkene må gjøre de konkrete vurderingene på sine felt. Om det skulle gå noe mer tid, og koste noe mer, mener de likevel at det må vurderes en gang til.

– Vi forstår at det er mange hensyn å ta i denne saken. Vår holdning er likevel at et så spennende område for både kirkehistorien og byhistorien bør undersøkes så langt det er mulig, sier Halle.

Ikke forsvarlig

Elisabeth Dahle, avdelingsdirektør hos Riksantikvaren, forklarer avgjørelsen slik:

– Geoteknikere fra Mulitconsult har observert setninger i bygningen, og signalisert at risikoen ved å arbeide og oppholde seg i krypkjelleren er høyere enn tidligere antatt. Riksantikvaren mener at arkeologiske utgravinger i krypkjeller ikke er forsvarlig og at personsikkerhet alltid må veie tyngst. Det å gjennomføre en full arkeologisk utgravning av krypkjelleren har ikke på noe tidspunkt vært et reelt alternativ.

De begrensete undersøkelsene som nå ble stoppet kunne gitt ny kunnskap om Stavanger domkirke og byens tidligste historie.

– Vi forstår godt at man har lyst til å gjøre undersøkelser her, men vi mener at sikkerhet for personell og risiko for skader på kirken må vurderes som viktigere. Stavanger domkirke er Norges best bevarte domkirkebygg fra middelalderen. Vi har vurdert at siden de arkeologiske kulturlagene i krypkjelleren i domkirken kan bevares på stedet, og sikkerhetsforanstaltningene ved en utgraving er så krevende både tidsmessig, økonomisk og med potensielle skader for kirkebygningen, så veier det tyngre enn å gjennomføre en arkeologisk undersøkelse, sier Dahle.

Spørsmålet om NIKUs klagerett ligger nå til behandling hos Klima- og miljødepartementet.

– Vi håper på en rask avklaring i departementet, da vi vet at dette har betydning for fremdriften i restaureringsprosjektet.

Publisert:
  1. Kulturminner
  2. Riksantikvaren
  3. Museum
  4. Arkeologisk museum
  5. Stavanger domkirke

Mest lest akkurat nå

  1. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  2. Slik så det ut ved Vålandstårnet i kveld

  3. Stor test av 15 brød: To får toppkarakter

  4. Avhørte vitner kan ha husket feil

  5. Nyfødt valp funnet på lekeplass i Stavanger

  6. Stavanger-restaurant i minus for sjuende år på rad