Klisjeene står i kø

KRIM: Småkoselig og skravlete om mord i engelsk seniorlandsby.

  • Marit Egaas
    Stavanger
Publisert: Publisert:
Grade: 3 out of 6

Richard Osman: Torsdagsmordklubben. Krim. 432 s. Oversatt av Kari Engen. Gursli Berg Forlag.

Moderne krim er ofte svært realistisk, og det er fristende å drømme seg tilbake til klassikerne der detektiven valser rundt med overklassen og alt er dannet og virkelighetsfjernt.

«Torsdagsmordklubben» har mange likheter med klassisk, engelsk krim, selv om den foregår i vår tid. Handlingen er lagt til Coopers Chase, en seniorlandsby i et vakkert kystlandskap i Kent. Her er det påkostet og fredelig, og mange av beboerne er ressurssterke folk med spennende liv bak seg. Landsbyen er dominert av et tidligere nonnekloster som nå rommer ulike aktiviteter. Gourmetrestaurant og pub har de også.

Fire av beboerne møtes hver torsdag for å løse gamle drapssaker. Elizabeth er sjefen for gruppa og har fortid i en eller annen hemmelig tjeneste. Ibrahim er psykolog, og Ron er en tidligere berømt fagforeningsleder. Joyce er sykepleier og gruppas nyeste medlem.

Så blir en lokal entreprenør drept like etter et besøk i landsbyen, og ikke lenge etter skjer det et mord til mens mange av landsbyens innbyggere er til stede. Dermed har Torsdagsmordklubben mye å jobbe med, men de trenger en kontakt i det lokale politiet. Valget faller på den unge kriminalbetjenten Donna de Freitas, som de samtidig kan pushe opp og fram i verden. Andre gode hjelpere er realitystjerne og tidligere bokser Jason og den allestedsnærværende håndverkeren Bogdan.

Richard Osman (f. 1970) er en kjent britisk TV-personlighet som debuterer som forfatter med Torsdagsmordklubben. En seniorlandsby full av ressurssterke pensjonister er et drømmescenario for en kriminalroman. «Når man har nådd en viss alder, kan man stort sett gjøre som man vil» synes å være mottoet for de som bor der. Og det gjør de da også, til politiets store fortvilelse.

Men selv om idéen er god, er innholdet ikke av samme standard. Her står klisjeene oppå hverandre, og det blir veldig idyllisk og nostalgisk. Til og med mordene er sympatiske og litt uvirkelige. Medlemmene av Torsdagsmordklubben er interessante, men de er ikke troverdige og blir mer typer enn personer av kjøtt og blod. Politifolkene er selvsagt mye dummere enn våre pensjonisthelter, men de blir tatt inn i folden etter hvert og innser at de må samarbeide. Intrigen er velkonstruert og leseren lures trill rundt, men det blir likevel ikke så veldig spennende. Kanskje fordi alt er pakket inn i et litt naivt og skravlete språk. Dermed blir det fornøyelig og småkoselig, men ganske kjedelig.

Publisert:
  1. Krim
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Ordfører om helseministerens bekymring: - Tror hun har misforstått noe

  2. Massetesting på skole etter koronautbrudd

  3. Skrinlegger «Mongoland 2»: - Den viktigste personen i filmen finnes ikke lenger

  4. Scoret syv (!) mål i samme kamp - motstander rykket ned

  5. Her skjer helgevolden i Stavanger sentrum

  6. Aberdeenflyet fra Stavanger måtte snu