Ni små countryperler

Olav Larsen er nesten spektakulært umoderne – og nesten spektakulært god.

Olav Larsen har fått med seg åtte damer som duettpartnere på albumet «Stream of consciousness».
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars: «Stream of Consciousness» (Oi’ Records)

Olav Larsen fra Sandnes har holdt americana- og folk-fanen høyt lenge, og gitt ut mange gode album.

Dette er hans aller beste.

Prosjektet hans denne gangen har vært å invitere åtte vokalister, alle damer, til å synge duetter. Larsens duettpartnere er ikke de største navnene, men du verden, de kan synge: Emilie Eie, Benedicte Brænden, Ingfrid Straumstøyl, Mona Krogh, Camilla Rosenlund, Stina Kjelstad, Marte Aarseth og Tine Steen.

Duettalbum er håpløst og nydelig gammeldags. Skriv en sang, syng den sammen med noen, med en gitar, et piano, en rhodes og noe småplukk her og der. Alle instrumentene er spilt av ekte folk, skriver Larsen lakonisk om albumet, og understreker at han er en gammel sjel i en ikke så gammel kropp.

Duettkonseptet er også gammelt, og det er slektskap her til Gram Parsons/Emmylou Harris og andre klassiske, amerikanske parhester.

På «Hang your head» matches Larsens uhøvla stil utmerket av Emilie Eies (sjekk ut bandet hennes, Valp) sjelfulle stålkontroll. Glimrende åpning.

Benedicte Brænden bruker sin countryrutine til å foredle den resignerte lille perlen «Give up on me», der også Larsen høres resignert og fin ut. Sangen inneholder også et overraskende lite frijazzgrep som røsker fint opp og understreker at det har skåret seg fullstendig.

Opp fra mørket

En cello, en gitar og en pedal steel følger «Nobody knows» der duettpartneren er Ingfrid Straumstøyl Råheim, en av landets beste korister. Meget pent.

Mona Krogh er et mulig stjerneskudd fra Sandnes som kommer voldsomt godt fra «The moral of the story», en sang som er kledd i en slags Johnny Cash’ «American recording»-drakt. Strippet, enkelt og flott.

Tekstene ligger trygt plassert i den samme epoken og sjangeren, med lystige temaer som å gi opp, frykt for framtiden, tap, å nå bunnen og annen elendighet, ispedd noen små lysglimt. Men dette er sanger, gode sanger, i dur.

Larsen og hans duettpartnere låter som en gjeng i ferd med å grave seg opp av tungsinnet, ikke ned i det. Albumet er praktfullt i all sin enkelhet. Det trykker på noen knapper som – for mange av oss – nesten er umulige å nå uten ekte instrumenter og ekte folk.

Camilla Rosenlunds stemme er som skapt for disse duettene. Hun er med på to sanger, den første, «Friendship», er albumets beste spor. Teksten er superenkel, sangen er rett fram og hele magien ligger nettopp der. Enkelt, flott og to gode stemmer som balanserer hverandre perfekt.

Rosenlund gjentar langt på vei bedriften på knallgode «The bottom», og før det har den stavangeremigrerte totningen Stina Kjerstad sunget knallfint på «Times are changing», en sang som kan ha den barnlige koronaregnbuen og «Alt blir bra» som bakteppe.

Tidligere Tôg-vokalist Marthe Aarseth fortsetter stilen i «Misdefined», ikke den sangen som hopper ut av dette albumet, men nok en fin vokaljobb fra begge parter.

En bro av orgel

Til slutt får en mandolinforfulgt Tine Steen klemme til på «It shaped me by the heart», og da har vi vært gjennom både nedturer, noen reale kilevinker og lyspunkter samlet opp til et perlekjede av sanger.

«Stream of Consciousness» er ni korte parterapisamtaler, pakket inn i et nennsomt lag av tålige instrumenter som også henger fint sammen fra sang til sang. Hør hele albumet i en sleng, og legg merke til orgelet som leder deg fra en sang til den neste. Nice touch!

Gamle klisjeer om ekte, nært, varmt, organisk, upolert og sjelfullt kan få en ny runde i solen, for det er sånn det låter.

Beste spor: «Hang your head low», «Friendship», «The bottom».

Les også

  1. Guns N’ Roses blir neppe den eneste storkonserten i Stavanger i 2022

  2. Planen var marsipankake og muligens ei øl. Nå får han sin egen festival

  3. Guns N’ Roses til Stavanger

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Kulthelten har holdt det gående siden 60-tallet

  2. Første album etter ulykken, og ja, Sigvart synger fortsatt flettå av de fleste

  3. Hun ble alvorlig syk. Karrieren var i fare. Et år senere leverer hun et aldeles praktfullt album

  4. Morten Abel får ikke fred i sjelen, takk og pris

  5. Flott debut

  6. Iron Maiden kan ikke begrense seg, men de er veldig gode til å være Iron Maiden

  1. Plateanmeldelser
  2. Musikkanmeldelse
  3. Plateanmeldelse
  4. Musikk
  5. Anmeldelse