- Vigdis Hjorth plagierer Sebald

Vigdis Hjorth gjer seg skuldig i opplagt plagiat av den tyske forfattaren W.G. Sebald i romanen «Tredje person entall», meiner professor i lesevitskap Bjørn Kvalsvik Nicolaysen.

Publisert: Publisert:

Professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen meiner det er fullstendig uakseptabelt å klyppa ut element frå ein annan tekst utan å visa til kor ein har det frå – slik Vigdis Hjorth har gjort i "Tredje person entall". Foto: Kristian Jacobsen

  • Jan Zahl
    Kulturjournalist
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

— Dette er openbart, fullt plagiat, seier Kvalsvik Nicolaysen på Universitetet i Stavanger, etter at Aftenbladet har presentert han for utdrag frå Vigdis Hjorths roman «Tredje person entall» (2009) og W.G. Sebalds «Austerlitz» (på tysk 2001, på norsk 2004).

Veldig likt

Tekstutdraga frå dei to romanane viser påfallande likskapar. For eksempel:

Sebald: Denne selvsensuren av tankene mine, den konstante avvisningen av enhver erindring som banet seg vei i meg, krevde imidlertid større anstrengelser. (s. 120)

Hjorth: En selvsensur, en konstant avvisning av ethvert minne som banet seg vei i henne, som krevde så store anstrengelser. (s. 257)

Eller dette:

Sebald: (...) å lukke øynene for den innsikten at livet mitt alltid, så lenge jeg kan huske, har hvilt på en grunn av uavviselig fortvilelse. (s. 108)

Hjorth: (...) har lukket øynene for at livet hennes alltid, så lenge hun kan huske, har hvilt på en grunn av uavviselig fortvilelse (s. 255).

Les også

- Ikkje plagiat

Eller dette: Sebald: Men nå falt det meg så tungt å skrive at jeg ofte brukte en hel dag på en eneste setning, og ikke før hadde jeg tenkt ut og skrevet ned en slik setning, med den største anstrengelse, så kom den pinlige usannheten i konstruksjonene mine til syne, og hvor lite dekkende de var, alle ordene jeg hadde benyttet meg av. Hvis jeg likevel, ved hjelp av et slags selvbedrag, fra tid til annen greide å betrakte dagens oppgave for løst, så stirret de verste feil, meningsløsheter og avsporinger mot meg allerede ved første blikk jeg kastet på papiret neste morgen. Når jeg leste gjennom det jeg hadde skrevet, uansett hvor mye eller lite det var, forekom det meg alltid så i bunn og grunn forfeilet at jeg måtte tilintetgjøre det på stedet og begynne på nytt. Snart ble det umulig for meg å våge det første skrittet. (s. 105-106)

Hjorth: Så blir det plutselig tungt å skrive, hun bruker en dag på én setning. Straks den er skrevet viser løgnen seg. Ordene hun bruker er ikke dekkende. Hvis hun likevel, ved et selvbedrag, sier seg fornøyd, ser hun straks dagen etter at det er ubrukelig, barnslig. Uansett hvor mye eller lite hun skriver, må hun kaste det og begynne på nytt, til slutt tør hun ikke begynne. (s. 253-254)

Lik syntaks

— Du ser at bygginga av setningar er så lik, at formuleringane er så like. Hjorth kopierer Sebalds form og estetikk, utan å visa til at ho har henta dette frå han. Då blir det tjuvlån og ganske frekt, seier Kvalsvik Nicolaysen.

Leseforskaren seier det er heilt vanleg, og fullt akseptabelt, at forfattarar kviler tekstane sine på andre tekstar og andre forfattarar. Kvalsvik Nicolaysens gamle læremeister Georg Johannesen forakta til dømes lesarane sine for at dei ikkje skjønte at nesten alt han skreiv, var sitat av andre.

— Eksempel og sitat er veldig viktige i kulturen. Ein kvar forfattar må få lov til å sitera, lyga og rota så mykje ho eller han vil. Men her er samtidig ein balanse mellom å sitera og utnytta andre, seier Kvalsvik Nicolaysen.

Kor går grensa?

— Kor går grensa mellom å plagiera og å alludera – altså visa til ein annan forfattars verk på ein akseptabel, litterær måte?

Les også

Plagiat eller akseptabelt?

— Det er eit godt spørsmål. Men eg ville venta at det sto «som Sebald har sagt» eller liknande i Hjorths tekst. Det måtte vore ein referanse i teksten eller eit signal som viste at ho har henta dette frå ei anna kjelde, seier Kvalsvik Nicolaysen, som meiner det er fullstendig uakseptabelt å klyppa ut element frå ein annan sin tekst utan å gi henvisningar.- Idear er fritt vilt, sidan dei alltid vil kunna utviklast vidare. Men det estetiske nivået – forma på meininga, formuleringa – er unik. Du skal ikkje lata som om du har dikta opp det ein annan har funne på.

Utnytta ikon?

Kvalsvik Nicolaysen kjenner godt W.G. Sebald, og seier den tysk-britiske forfattaren blei eit ikon i arbeidet med å reisa det tyske sjølvbiletet på ein ny måte etter krigen.

— Då blir det utruleg frekt å utnytta skriftene hans, seier Kvalsvik Nicolaysen.

Aftenbladet har sjekka i det digitale avisarkivet Atekst og har googla om Hjorth – eller andre – har kopla Sebald med hennar dikting. Me fann ingen slike koplingar.

- Denne boka er eit plagiat, meiner professro Bjørn Kvalsvik Nicolaysen.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. To gutter på 14 og 16 år overga seg til politiet

  2. Betaler millionbot med skattepengene til de ansatte

  3. Mann i 20-årene skal ha viftet med kniv på en fest på Storhaug

  4. Fikk kjempekveite ved Tananger

  5. Derfor ringte kirkeklokkene lørdag ettermiddag

  6. For to år siden slaktet Mattilsynet dyra på gården. Nå kan det skje igjen