Jon Snow og gjengen som tegneserie

Samtidig som siste sesong av serien «A game of thrones» braker løs på tv-skjermen, kommer tegneserieversjonen av bøkene på norsk.

Jon Snow og Tyron Lannister er to av seriens mest markante skikkelser.
Publisert: Publisert:
Grade: 3 out of 6
icon
Denne artikkelen er over tre år gammel

«A game of thrones» (Egmont)

Tegneserien starter samme sted som boka og tv-serien. En patrulje fra Nattevokterne befinner seg i villmarken nord for muren og støter på noen uhyggelige vesener.

Derfra hopper vi til neste scene, der den eneste overlevende blir halshogd som desertør. Den som svinger sverdet er Eddard «Ned» Stark, lorden som styrer kongeriket i nord.

Dermed er vi i gang. Har du fulgt tv-serien eller lest bøkene, er det lett å glemme ting i mangfoldet underveis. Starten vil du sannsynligvis likevel huske.

Ned Strak har akkurat halshogd en desertør. Det skal renne stadig mer blod i serien.

Tegneserien gjenforteller historien bra. Den går an å følge til tross for det stadig voksende persongalleriet, og variasjonen av rutene skaper framdrift.

Ankepunktet er selve figurene, som er temmelig stive. Noen minner sterkt om personene fra tv, som khal Drogo. Andre ville du ikke kjent igjen.

Les anmeldelsen av første episode av sesong 8 her:

Les også

Vinterkrigen er (nesten) i gang

I tegneserien blir de i stor grad til klisjeer, der det bare er dialogen som gir dem liv. Det en skuespiller som Peter Dinklage (Tyron Lannister) tilføyer tv-serien, mangler totalt i tegningene. At sexen er på plass, hjelper ikke. Heller ikke den er det særlig sprut i.

George R.R. Martin ga ut «A game of thrones» i 1996, den første boka i serien «A song of fire and ice». I 2011 lanserte HBO en tv-serie bygd på bøkene. Den ble en overveldende suksess, noe som fristet Martin til å forsøke en tegneserieversjon.

Etter hva han skriver i forordet, sendte dusinvis av tegnere fra hele verden inn forslag. Forholdsvis ukjente Tommy Patterson ble valgt, mens Daniel Abraham bearbeidet teksten.

Ambisjonen var å lage rundt regnet én tegneserieside per bokside. I alt ble det 24 blader på 29 sider hver, altså 696 sider. Den opprinnelige romanen har 694, så de traff bra.

De 24 bladene ble delt inn i fire tegneseriebøker, på engelsk kalt graphic novel. Den første av disse er nå ute på norsk, men dens neste kommer 24. mai. På engelsk er man nå i gang med tegneserieversjonen av «A clash of kings», den neste romanen i serien.

Det beste med tegneserieboka er forordet til Martin. Han forteller om sin livslange kjærlighet til tegneserier, som brakte ham fra barndommens blader til karrieren som forfatter.

Selv om lærerne sa at tegneserier fikk hjernen til å råtne, fortsatte Martin å lese dem. Han skrev inn til leserbrevsidene og begynte å bidra i blader for tegneseriefans. Snøballen rullet, akkurat som hodet til desertøren fra Nattvokterne.

Uten tegneserier, ingen «Game of thrones».

Publisert: