Iduns julekomedie går i krigen

«Det føles som et helvete, og det skal føles sånn». Med det som utgangspunkt kaster ti unge skuespillere seg ut i krig, en tema som - dessverre - alltid er like aktuelt.

Publisert: Publisert:

Åtte rekrutter, en sersjant og Den evige soldat forbereder seg på krig når Iduns Julekomedie setter opp «Forfedre». Foto: Jan Inge Haga

– Mooobiler vekk! Paaapir og penn fram!

Marianne Holter ser ut til å trives godt som befal for de ti grønnkledde menige i Sangsalen på Stavanger katedralskole. Sammen med Ragnhild Tysse sitter Holter med en tjukk notatblokk foran seg, og nå skal det pirkes. Premieren på årets utgave av Iduns Julekomedie er ikke langt unna, og det er småting som skal justeres.

– 1000-metersblikket. Husk det. Han militæren som var innom her, han sa det, sant? Laaaangt fram. 1000 meter.

Det nikkes, noteres og huskes hos rekruttene. Når «Forfedre» har premiere på torsdag, da skal 1000-metersblikket og en hel haug med andre detaljer sitte.

– Det er mye jobb, men det er verdt det, sier teatersjefene Sander Paulsen og Margrete R. Hildonen.

Aktuelt – dessverre

Stykket de har valgt er basert på «The Grandfathers» av Rory Mullarkey. I originalen følges ni unge mennesker som har havnet i militæret. De skal ut i «en krig, et sted», det er ikke spesifisert når og hvor. Vi aner at det er omtrent i vår tid, men den hvor og når er ikke hovedpoenget. Utgangspunktet for de unge soldatene er som det ofte er i krig: Noen på 50–60–70 har bestemt at det skal kriges, og dermed skal de unge ut for å gjøre jobben. Først skal de læres opp, og det er på brakka vi treffer dem.

– Krig er jo - dessverre - alltid et aktuelt tema, og da vi leste Mariannes oversettelse likte vi teksten med en gang, sier Margrete R. Hildonen.

Putekrig, en form for oppvarming til the real deal. Foto: Jan Inge Haga

Befalet, altså instruktørene Marianne Holter og Ragnhild Tysse, jobber begge ved Rogaland Teater. De har gjort noen justeringer på stykket for å passe nettopp denne settingen. Blant annet har de skrevet inn en tiende rolle, Den evige soldat.

– Han er litt vanskelig å forklare, men vi kan beskrive Den evige soldat som en slags sjel. Han har vært med i alle krigene og har en symbolsk rolle. Eller handler det mye om de menneskene som ender på brakka sammen, hvordan de forholder seg til hverandre og hva som skjer med dem, sier Sander Paulsen.

Opp i rrrrrett!

Handlingen foregår i et ikkespesifisert land. Hvem man slåss for, og hvem man slåss mot, er ikke viktig i denne sammenhengen.

– Det handler mer om konseptet og fenomenet krig. Vi får likevel noen hint om at det er i vår tid, for det snakkes om at ideer er viktigere enn landegrenser. Men det er viktigere hva som skjer med disse rekruttene når de står midt i denne situasjonen, både hver for seg og som gruppe, sier Margrete R. Hildonen.

Krig er et alvorlig tema, men teatersjefene ved Idun har ikke valgt et gravalvorlig stykke. Foto: Jan Inge Haga

Åtte rekrutter, en sersjant og Den evige soldat skal gjennom samhold, krangling, kamptrening, regelrett slåssing, tankevirksomhet og alt det livet på brakka innebærer. Vi får innblikk i hva de tenker om egen situasjon, hvem de er og hvordan de påvirkes av situasjonen de har havnet i. Teatersjefene kan lokke med stor variasjon, noe for alle og en gjeng som har jobbet seint og tidlig for å videreføre Iduns 130 år lange tradisjon med skoleteater.

– Blant skuespillerne har noen erfaring fra Rogaland Teater, noen fra kulturskolen, noen fra dramalinja og noen har ikke spilt teater tidligere. Det har vært en enorm jobb, men nå er vi klare, sier Margrete R. Hildonen.

Så høres et kremt fra befalet. Det er på tide å begynne igjen.

– Når dere skal opp i rett...da skal dere opp i rett! Som en pinne! Dere er så gode på alt nå, men sist gikk dere op i sånn halvrett. Det holder ikke.

De grønnkledde noterer.

– Rrrrrrett!

«Forfedre» spilles i Sangsalen på Stavanger katedralskole 9.-20. januar.

Publisert: