Noen biter mangler i puslespillet

BOK: Mange spennende deler, men savner helheten.

Publisert: Publisert:

Referansene til andre verk er mange i Hedda H. Robertsens nye roman «Cut piece». Foto: Cappelen Damm

  • Ida Vågsether

Grade: 4 out of 6 stars

Hedda H Robertsen: Cut piece. Roman. 220 sider. Cappelen Damm.

Hedda H Robertsen viser med sine tredje roman at hun vil mye, men «Cut piece» kunne vært langt tightere. Hovedpersonen har kjærlighetssorg etter et brudd. Det har kostet å åpne seg, nå virker det umulig å leve uten ham. I et forsøk på å forsone seg med tilværelsen skriver hun deres fortelling. Parallelt arbeider hun med en roman om en kunstner som er forelsket i en gift kritiker. I tillegg møter vi en tredje person, Consuela, en karakter fra Philip Roths ganske erotiske roman «The dying animal». I alt presenteres vi for tre ulike kvinner, felles for dem er at de er i en brytningsfase, og at det er litt krise.

Referansene til andre verk er mange. Tittelen er en henvisning til Yoko Onos tidlige performanceutstilling med samme navn, der Yoko Ono sitter i et rom med en saks og publikum inviteres til å klippe av en bit av klærne hun har på. En lignende performance driver hovedpersonen i romanen hovedpersonen i «Cut piece» skriver på også med, der hun tester kroppens grenser i en utleverende utstilling. Kvinnen som objekt og kvinners forhold til egen seksualitet er et tema, et annet er hvor langt man kan strekke seg for kunsten.

Den fire sider lang referanselista på slutten sier noe om mengden kunstverk Robertsen sprer om seg med gjennom fortellingen. Det skal godt gjøres å flette sammen tre fortellinger og så mange referanser i en roman på 220 sider. Robertsen får det nesten til, men det blir tidvis mange armer og bein, i overkant mange små essays og vekslinger.

I et essay av David Foster Wallace problematiserer han konseptet plott og hvordan det forfører leseren. Er kongstanken god, skal vi ikke trenge plott. Kanskje er det litt det som er ideen her, de essayistiske partiene og små historiene er delene som skaper helheten. Og det er deilig å lese en fortellerstemme med overskudd, som tydelig vil noe. Likevel blir romanen for flakkende, det er vanskelig å holde følge i alle tankesprangene.

Det er som om det mangler noen biter i Cut piece-puslespillet.

Publisert: