Tilbake på sporet

Liz Phair har hatt en 11 år lang platepause.

Hun er tilbake der hun hører hjemme.

  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Liz Phair: «Soberish» (Chrysalis/Border)

Det er gått 11 år siden «Funstyle», en plate som nesten senket karrieren til Liz Phair. Heldigvis sørger hennes tre første album for at hun aldri vil glemmes, selv om de tre neste kan være en utfordring. Har du først falt for Liz Phair, er det vanskelig å få nok, skrev jeg i 1998. Der tok jeg feil, men nå er hun hjemme igjen med album nummer sju.

Hun har lyttet til unge års new wave, art rock og gitarband, og produsenten fra de første platene er tilbake. Sårbarheten også, som i åpningen «Spanish doors»: Locked up in the bathroom, staring at the sink. I don't want to see anybody I know.

Ikke alt er like spennende, men «Hey Lou» er en frisk monolog med forbildet Lou Reed. Ellers er det mest hjerte og smerte, inkludert en ny start i «Soberish»: Everyone's got a maze inside their heart, the best we can do is pick a place to start.

54-åringen fra Chicago har modnet, men «Bad kitty» handler ikke om katten. Det er slik vi vil ha henne.

Beste spor: «Spanish doors», «Soberish», «Hey Lou», «Good side».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Tredje sterke album på rad

  2. Lysende fra Eriks­moen og Harmonien

  3. Adele er den ubestridte dronningen på feltet

  4. Glissen drømmepop som gjerne kunne revet mer i hjertet

  5. – Jeg skjønner hvorfor færøyske Joe & the Shitboys er blitt som de er blitt

  6. Irriterende gode greier

  1. Plateanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Plateanmeldelse