Nei. Bare nei

«Yes Day» er en forutsigbar b-film full av klam moralisme og mislykka humor.

Ungene får bestemme en hel dag, i denne tannløse komedien på Netflix. Foto: JOHN P. JOHNSON/NETFLIX © 2021 / YD_20200114_8183

  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Yes Day

Amerikansk familiefilm. Regi: Miguel Arteta. Tilgjengelig på Netflix fra fredag 12. mars.

Grade: 2 out of 6

Kanskje har de prøvd å lage en film som passer for hele familien, men i stedet har de endt opp med en film som antakelig ikke passer for noen. Netflix-filmen «Yes Day» handler om hva som skjer når folk uten egentlige problemer skal prøve å friske opp et helt alminnelig familieliv, fordi det plutselig går opp for dem at de har blitt voksne.

Det hele starter med et tilbakeblikk til den deilige tiden da paret det handler om ikke hadde fått barn, og derfor sa ja til alt mulig. Så kommer de tre ungene, med alt det fører med seg, og spesielt mor i huset blir veldig flink til å si nei. Det topper seg på en utviklingssamtale på skolen, hvor to gravalvorlige pedagoger ikke klarer å se humoren i at parets midterste barn har sammenlignet mor med kjente diktatorer i en ganske festlig videopresentasjon.

Løsningen på «problemet» blir å innføre en ja-dag, hvor foreldrene må si ja til alt ungene foreslår. Som vi forstår skal dette bunne ut i en slags erkjennelse hos både voksne og barn, slik at alle blir enda mer forståelsesfulle og bedre utgaver av seg selv. Men først skal vi igjennom noen utskeielser, som mest av alt minner om et alkoholfritt utdrikningslag. Foreldrene må kle seg ut, spise altfor mye is, bli med på pingle-paintball, og så videre. Så får vi den obligatoriske konflikten som må til for at barna skal lære at de voksne mener det godt når de maser og sier nei, mens de voksne skal lære at barn må få lære av sine egne feil. Det er fryktelig forutsigbart, veldig lite vågalt og dessverre har man heller ikke klart å få de mange scenene med slapstickhumor til å bli morsomme.

Dermed sitter vi igjen med en masete og klam, moralistisk film med mislykka humor og et persongalleri som ser ut til å være hentet ut av en samlebånds-tv-serie for tweens. Det bør være lett å si nei hvis ungene foreslår at familien skal se denne sammen.

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. En tam etter­ligning av bedre tv-serier

  2. Dødshjelp-drama skraper i overflaten

  3. Ambisiøst tv-drama med internasjonal schwung. Dessverre viser det seg å bli for store sko å fylla

  4. Sprikende familiedrama

  5. Kan dette verkeleg vera sant? Sjølvsagt ikkje. Det er jo Hollywood...

  6. Hvis du bare skal se én påskekrim i år, bør du velge denne

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. Filmanmeldelse
  3. Anmeldelse