Ekte original

Wow! Skambra debut fra Dagsland (og Dagsland).

Sturle Dagsland: «Sturle Dagsland» (Sturle Dagsland)

Vi er et godt stykke ute i den alternative popmusikken, nesten i kunstmusikken, når Sturle Dagsland (og broren Sjur) platedebuterer. Dagsland sine blander inspirasjon fra Kina og Japan og andre verdenshjørner med elektronisk musikk.

Det låter både fint, litt ubehagelig, særegent, rart, hardt og mytisk, som et slags lydspor til en «Vikings»-episode der de går til krig mot en bande samuraier.

Norrønt, hardcore, ambient og en rekke andre ingredienser i akkurat passelig store porsjoner har havnet i blenderen, og resultatet er imponerende. Ikke lett å fordøye, men du verden som det svinger.

Her er et visst slektskap til Björk på en ekspressiv dag, en original, lys vokal og en kakofoni av instrumenter, rytmer og i det hele tatt.

Sturle Dagsland er eksperimentell, uredd og har kokt sammen en virkelig original og god plate, hvis du orker å lytte til noe som har mye motstand i seg. Denne bør du absolutt gi en sjanse.

Beste spor: «Kusanagi», «Nyckelharpa», «Frenzy».