Grådigheten kjenner ingen grenser

KRIM: Underholdende og tankevekkende om de farene et barn utsettes for når alt legges ut på nett.

Kristine Getz: Poppy. Krim. 351 s. Aschehoug.

Internett og sosiale medier har endret kriminalromanen for alltid. Nå tar Kristine Getz det et skritt videre i sin debut som krimforfatter. Her er det blogger og Instagram som dominerer.

Poppy er ei bedårende jente på to år. Hun har 440.000 følgere på Instagram som kan følge med på alt hun gjør. Poppy er big business for foreldrene Jens og Lotte. Jens administrerer firmaet og mammabloggen «Flotte Lotte», mens Lotte og Poppy poserer i miljøvennlige klær og reklamerer for diverse sponsede produkter. Lotte er supermamma og dronningen av alt organisk. 

Men så kommer det en e-post fra en stalker med trusler og nærbilder av mor og datter. Ikke lenge etter forsvinner Poppy, bare fire timer etter at foreldrene har publisert et bilde av henne utenfor besteforeldrenes hjem på Bygdøy med hashtag overnatting. Dermed er helvete løs, for alle kjenner Poppy. Saken tar av på nett, avisene må stenge kommentarfeltene og det er klart for et skikkelig «shit show».

Det organiseres en leteaksjon, og man frykter kidnapping, men det kommer ingen krav om løsepenger. Etterforskerne Emer Murphy og Mons Tidemand er raskt på stedet og prøver å finne ut hva som er skjedd og hvorfor. Jens tilhører en rik og familie som alltid holder fasaden, mens Lotte har diverse mørke hemmeligheter i sin fortid. Er det her nøkkelen ligger, eller skyldes forsvinningen den langvarige eksponeringen? Og klarer de å finne Poppy før det er for seint?

Kristine Getz har bakgrunn som blogger og har tidligere gitt ut den selvbiografiske dokumentarboka «Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?».  Nå tar hun sine bloggerfaringer over i krimsjangeren, og utforsker de farene et barn utsettes for når alt legges ut på nett. Handlingen som går over fire døgn, bygges opp med korte kapitler der ulike aktører er hovedpersoner, ispedd utdrag fra «mammaforum», «pedofilt forum» på det mørke nettet og politiets twittermeldinger.

Dette gjør boka både underholdende og tankevekkende, og hun avdekker lag på lag av grums og hemmeligheter før det hele kommer til en overraskende avslutning. For den vanlige krimleser er det kanskje tamt og lite blodig, men boka bør ha appell langt utover det. Politietterforsker Emer er et interessant og overraskende bekjentskap, og merkelig nok finner hun godt ut av det med sin makker Mons selv om han er skikkelig macho. De rike og tilsynelatende vellykkede får sitt, men først og fremst er dette et skremmende bilde av en verden der alt handler om oppmerksomhet og grådigheten ikke kjenner noen grenser.