Sørgelige skjebner i sørgelig språkdrakt

BOK: Til tross for en synsvinkel som skifter hyppig, leverer «Kjærlighet i nødsfall» sjelden nyanserikdom.

Tyske Daniela Krien gjør stor suksess både i hjemme og ute. Men Aftenbladets kritiker er uenig med de som har hyllet hennes nye roman «Kjærlighet i nødsfall». Foto: Maurice Haas / © Diogenes Verlag

  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 2 out of 6

Daniela Krien: Kjærlighet i nødsfall. Roman. 266 sider. Oversatt av Ute Neumann. Press.

Det er ikke noe galt i å skrive om sørgelige relasjoner, så lenge det gjøres godt. I denne romanen kombineres imidlertid hele fem fortellinger om til dels dysfunksjonell kjærlighet, uten at det resulterer i en noen interessant flerstemmighet.

I Daniela Kriens tredje bok kommer Paula, Judith, Brida, Malika og Jorinde, til orde. De har vokst opp i Øst-Tyskland, og som voksne, etter murens fall, strever de med å bevare sin integritet i kjærlighets- og familieliv. Gjennom innblikk i et knippe dramatiske livshendelser får vi fem ganger på rad presentert omtrent samme problem: mens mennene krever, og lykkes med å sikre seg både partner, barn og rom for selvrealisering, må kvinnene velge.

Det er i utgangspunktet ingen dårlig idé å sammenstille samlivshistoriene til fem kvinner med noenlunde lik geografisk og kulturell bakgrunn. Det er ei heller tvil om at de problemstillingene som søkelyset rettes mot, er viktige. Komposisjonen krever imidlertid at fortellingene tilfører hverandre nyanser. I fravær av slike klapper helheten sammen. Krien lykkes ikke å gjenspeile hovedkarakterens individualitet på språkplanet. Det er dessuten påfallende hvor lite blikket på bikarakterene endrer seg i takt med at synsvinkelen skifter.

Den refererende stilen, som også lider under mangel på troverdig dialog, brytes glimtvis opp av språklige krumspring. Dessverre er billedbruken oftest klisjéfylt eller direkte mislykket, som da Paula treffer eksmannen en tid etter deres datters død, og tenker: «Førtién måneders død mot åtte måneder med liv. Hadde man lagt døden i vektskålen, ville den sendt det vesle livet rett til himmels». En tilsynelatende oppfinnsom formulering, som riktignok smuldrer opp etter ett tygg: den gir hverken faktisk eller poetisk merbetydning til sorgsituasjonen som beskrives.

Oversetter Ute Neumann skal ikke lastes for romanens tilkortkommenhet. På ord- og setningsnivå klinger fortellingen uanstrengt på norsk. Her er det snarere snakk om en bok som mislykkes i å åpne kjønns- og parforholdstematikken på grunnleggende nye eller litterært sett interessante måter, tross i at det later til å være dens ambisjon. Det kan ikke oversetteren redde forfatteren fra.

Publisert:
  1. Roman
  2. Bokanmeldelse
  3. Litteratur
  4. Bok
  5. Anmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. 36 nye smittetilfeller på Nord-Jæren siste døgn

  2. Dette er reglene som gjelder på Nord-Jæren fra i dag

  3. Hvorfor snakkes det ikke mer om maten som ødelegger tarmen, undrer leser. Dette svarer eksperten.

  4. Nå rives huset: – Ville ikke bodd under buss­vei­broen

  5. Negativ test for alle ved Kvernaland omsorgssenter

  6. Forvirring rundt nye tiltak: – Kan virke motstridende, men dette er en skjerping