Urealiserte godbiter

Vent! Ikke avskriv dette bandet bare fordi terningen viser midt på treet. Les hele anmeldelsen – og ha troa på Flying Furs.

Flying furs: «Bon Voyage» (Florist Academy Records)

«Bon Voyage» virker å være utprøvning i reneste form: Ingen åpenbar rød tråd, ingen hørbar plan. Bandet har mangler på det tekniske, noe en kan slippe unna med hvis låtene treffer hjertet, men her vakles det også. Vokalisten(e) tar etter King Krule, men trenger mer gass. Unntaket er siste låt, inn kommer pønken og vi blir etterlatt med ettersmak av IDLES’ Joe Talbot.

Men det finnes både kreativitet og potensial her. Kreative krumspring tyder på guts. Starten har hoftevarmende, funky gitarer som absolutt funker. En grumsete vokal skiller de fra mengden. Det smakes på både drømmer og prog. Noen oppbygninger kunne nådd et deilig kokepunkt hadde de bare fått lov til å leve.

Jeg nekter å tro at Flying Furs bare er nok et middelmådig indieband – det er nemlig flust med godsaker gjemt bort på bandet første ep.

Dette kan bli et veldig fett band – det må bare finslipes litt.

Beste spor: «More or less (still the same)».