Krig og kjærlighet

Selvbiografisk anlagt morsportrett. Reflektert om krig og umulig kjærlighet.

I tillegg til å være forfatter er Levi Henriksen sanger og låtskriver og har siden 2005 utgitt seks album.
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Levi Henriksen: «Tolv ord fra Oskar Maier». 282 sider. Gyldendal.

Som 17-åring innledet Levi Henriksens mor Tea Thorsen i 1939 et romantisk forhold til den ett år eldre tyske gartnerlærlingen Oskar Maier, som siden sendes til østfronten og havner i fangenskap. Da han etter lang tid får lov til å skrive 12 ord hjem, er det Tea han velger å skrive til.

80 år etterpå kommer Maiers datter til Kongsvinger med en bunke brev og bilder, og for å vise sin takknemlighet over at Tea holdt Oskar i live gjennom krigen. Jeg-fortelleren er egentlig på vei til Sverige for å skrive sanger til det som skal bli hans siste og beste album, men forsinkes nå av trangen til å samle trådene i denne kjærlighetshistorien.

Først tenker han rett nok å la det ligge, slik også leseren kan kjenne et visst ubehag ved å lese de formentlig autentiske brevene og dermed, som en kikker, få innsyn i noe blottstilt, intimt og inderlig mellom to mennesker som vi strengt ikke har noe med. Men Henriksen nærmer seg stoffet med respekt og aktelse.

Slik blir han gradvis bedre kjent med Oskar Maier og sin mor, og til dels også faren Hermann, i denne selvbiografisk anlagte, velskrevne og godt strukturerte romanen som veksler mellom fortid og nåtid, parallellfører morens biografi med storpolitikk, og er full av sterke bilder, sammenlikninger, anekdoter og kuriosa som plasserer tenåringene Tea og Oskar inn i en større historisk sammenheng, og som tillater Henriksen å reflektere over kjærlighetens vesen, grunnleggende eksistensielle spørsmål, rett og galt, menneskenaturen og livets tilfeldigheter. Tea Thorsen brøt aldri med Oskar Maier, det var krigen som brøt båndet mellom dem.

Det siste brevet er datert 2. april 1940, en uke før den tyske okkupasjonen av Norge. Her er derfor en god del krigshistorie, krigsskader og krigsskjebner. Men «størst av alt er kjærligheten», som det står skrevet, og kanskje er dette også kjernen i romanen: Jeg tror ikke den store kjærligheten kan måles i antall dager, ei heller at et hjerte bare kan åpne seg slik én gang i løpet av et liv.

Få kan som Henriksen mørne leseren med sentimentalitet, uten at det derfor blir kleint. Så også i denne sammensatte og mangefasetterte romanen om krig og umulig kjærlighet, som nok fremfor alt er en rørende hyllest av moren: Mennene har kanskje bygd veiene, men det er kvinnene som har vist vei.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. En skattkiste for bergensere. Er det bra, eller?

  2. Eks-stortings­politikar debuterer som for­fattar – vår kritikar er passe nøgd

  3. Rogalands svar på Mr. Bean på verdens ver­ste syden­tur

  4. Krigen var ikke så fredelig som disse bildene viser

  5. Vilt fabu­lerende, over­skudds­preget og under­holdende om Ibsen

  6. Han kjempet for demo­krati, ble feng­slet, tort­urert og havnet i Stav­anger. Diktene hans er vakre!

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse