– Strikkestuntet skulle bare fortsatt

Her er Liv Reidun Brakstad tilbake på åstedet. På plassen hvor hun fikk folk til å stille i mørk dress med rødt slips og hvitt strikketøy, ikke bare én, men seks ganger.

Liv Reidun Brakstad ved Stavanger domkirke, hvor også hun deltok i "Knit it" én av de seks gangene. Neste performance blir i Stavanger kunstmuseum nå før påske.
  • Eli Næsheim
    Eli Næsheim
    journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Stavanger domkirke var ett av til sammen 30 ulike steder rundt i verden som kunstneren plukket ut til performanceverket "Knit it." Alltid den 21.mars og 21.september mellom klokken 13-14, tre år på rad. I Stavanger stilte folk trofast opp.

- Se på Donald Trump, også han bruker rødt slips, hans er jo så bredt at det nesten går fra vegg til vegg, kommenterer Liv Reidun Brakstad "Knit it," som absolutt ikke var en protest rettet mot verdens maktmenn, hun er ikke imot noe som helst.

Det hun vil, er å fremme samarbeid for å få endringer, for eksempel mellom menn og kvinner. Nå i etterkant, føler hun at hun ikke skulle ha avsluttet dette prosjektet, bare se hvordan det går i verden, med Trump og det hele. Vi er fortsatt ikke flinke nok til å samarbeide, og enkelte holdninger burde også endres.

Heller ikke når hun kler seg opp i kjolen med verdenskartet og holder på den bandasjerte jordkloden, er det ment som en aggressiv handling. Men en påminnelse om at noe må gjøres fra en 73 år gammel kvinne fra Hjelmeland.

Performancene hennes har et feminint preg, hun tar ofte utgangspunkt i dagligdagse kvinnesysler, som det å strikke, eller dandere likt og ulikt. Og så skjer det gjerne noe uventet. Men aldri som høylytt feminisme, heller en stille henvisning om at ikke alt er som det burde være.

Strikkende på trappen til Stavanger domkirke 21.mars 2006, fra venstre Stian Robberstad, Maria Aarthun, Dag Knudsen og Katrine Lilleland.

Invitert til kunstmuseet

Torsdag åpner Stavanger kunstmuseum ny utstilling med en rekke kvinnelige kunstnere, alle innkjøpt til museets samling ganske nylig.

Dessuten skal to kvinnelige performancekunstnere vise sine verk, Liv Reidun Brakstad er den ene av dem.

- Tenk å bli invitert til Stavanger kunstmuseum, det er litt av en ære, sier hun stolt. Kunstneren har hatt denne performancen tidligere. En tilbakemelding er at den har noe zen-aktig over seg, en umiddelbar og intuitiv opplevelse av tilværelsens sanne virkelighet.

I mai drar Brakstad til Venezia igjen, og planlegger flere opptredener på verdens største kunstutstilling. Dette skjer på eget initiativ, uten invitasjon, hun bare dukker opp, helt tilfeldig. Men vet utmerket godt hvor hun kan komme til å treffe på en samlet verdenspresse.

Netter inn huset

I sommer er det hun som inviterer. Dette er fjerde utstilling hjemme hos henne, denne gangen ikke innendørs, men under et fiskenett hun tilfeldigvis fant i en butikk i Spania.

- Så ender vi alle under samme nett, rent eksistensielt, bemerker Liv Reidun Brakstad, som ser flere lag i kunstverket med det hvite huset og det blå nettet. Hun bor jo tross alt i oppdrettskommunen Hjelmeland, hvor fisk holdes i et avgrenset nett, mærer, helt imot alle instinkter, sier hun, og vet at akkurat dette er ganske sårbart, men kan ikke la være.

Det blå nettet handler også om internett, og ikke minst, alle de gamle over 90 som ikke har pc, og dermed faller utenfor. Selv klarer hun seg for øvrig godt. Selv er hun en fornøyd pensjonist, og har ikke angret et sekund på at hun flyttet hjem til Hjelmeland etter 30 år i Oslo. Hun får til og med kunstnerstipend etter at hun fylte 67.

- Og hvordan reagerer ryfylkingene på kunsten din?

- Folk er så redde for at de ikke forstår rett. Men de skal ikke forstå, de skal oppleve.

Og forresten, til høsten skal hun ha utstilling med collager, bilder som henger på veggen. Hun kan lage slik kunst også.

En strikkende Liv Reidun Brakstad i Oslo i 2004, første gang med performancen "Knit it."

- Se på Donald Trump, også han bruker rødt slips, hans er jo så bredt at det nesten går fra vegg til vegg, kommenterer Liv Reidun Brakstad "Knit it," som absolutt ikke var en protest rettet mot verdens maktmenn, hun er ikke imot noe som helst.

Det hun vil, er å fremme samarbeid for å få endringer, for eksempel mellom menn og kvinner. Nå i etterkant, føler hun at hun ikke skulle ha avsluttet dette prosjektet, bare se hvordan det går i verden, med Trump og det hele. Vi er fortsatt ikke flinke nok til å samarbeide, og enkelte holdninger burde også endres.

Heller ikke når hun kler seg opp i kjolen med verdenskartet og holder på den bandasjerte jordkloden, er det ment som en aggressiv handling. Men en påminnelse om at noe må gjøres fra en 73 år gammel kvinne fra Hjelmeland.

Performancene hennes har et feminint preg, hun tar ofte utgangspunkt i dagligdagse kvinnesysler, som det å strikke, eller dandere likt og ulikt. Og så skjer det gjerne noe uventet. Men aldri som høylytt feminisme, heller en stille henvisning om at ikke alt er som det burde være.

Invitert til kunstmuseet

Torsdag åpner Stavanger kunstmuseum ny utstilling med en rekke kvinnelige kunstnere, alle innkjøpt til museets samling ganske nylig.

Dessuten skal to kvinnelige performancekunstnere vise sine verk, Liv Reidun Brakstad er den ene av dem.

- Tenk å bli invitert til Stavanger kunstmuseum, det er litt av en ære, sier hun stolt. Kunstneren har hatt denne performancen tidligere. En tilbakemelding er at den har noe zen-aktig over seg, en umiddelbar og intuitiv opplevelse av tilværelsens sanne virkelighet.

I mai drar Brakstad til Venezia igjen, og planlegger flere opptredener på verdens største kunstutstilling. Dette skjer på eget initiativ, uten invitasjon, hun bare dukker opp, helt tilfeldig. Men vet utmerket godt hvor hun kan komme til å treffe på en samlet verdenspresse.

Netter inn huset

I sommer er det hun som inviterer. Dette er fjerde utstilling hjemme hos henne, denne gangen ikke innendørs, men under et fiskenett hun tilfeldigvis fant i en butikk i Spania.

- Så ender vi alle under samme nett, rent eksistensielt, bemerker Liv Reidun Brakstad, som ser flere lag i kunstverket med det hvite huset og det blå nettet. Hun bor jo tross alt i oppdrettskommunen Hjelmeland, hvor fisk holdes i et avgrenset nett, mærer, helt imot alle instinkter, sier hun, og vet at akkurat dette er ganske sårbart, men kan ikke la være.

Det blå nettet handler også om internett, og ikke minst, alle de gamle over 90 som ikke har pc, og dermed faller utenfor. Selv klarer hun seg for øvrig godt. Selv er hun en fornøyd pensjonist, og har ikke angret et sekund på at hun flyttet hjem til Hjelmeland etter 30 år i Oslo. Hun får til og med kunstnerstipend etter at hun fylte 67.

- Og hvordan reagerer ryfylkingene på kunsten din?

- Folk er så redde for at de ikke forstår rett. Men de skal ikke forstå, de skal oppleve.

Og forresten, til høsten skal hun ha utstilling med collager, bilder som henger på veggen. Hun kan lage slik kunst også.

Invitert til kunstmuseet

Torsdag åpner Stavanger kunstmuseum ny utstilling med en rekke kvinnelige kunstnere, alle innkjøpt til museets samling ganske nylig.

Dessuten skal to kvinnelige performancekunstnere vise sine verk, Liv Reidun Brakstad er den ene av dem.

- Tenk å bli invitert til Stavanger kunstmuseum, det er litt av en ære, sier hun stolt. Kunstneren har hatt denne performancen tidligere. En tilbakemelding er at den har noe zen-aktig over seg, en umiddelbar og intuitiv opplevelse av tilværelsens sanne virkelighet.

I mai drar Brakstad til Venezia igjen, og planlegger flere opptredener på verdens største kunstutstilling. Dette skjer på eget initiativ, uten invitasjon, hun bare dukker opp, helt tilfeldig. Men vet utmerket godt hvor hun kan komme til å treffe på en samlet verdenspresse.

Netter inn huset

I sommer er det hun som inviterer. Dette er fjerde utstilling hjemme hos henne, denne gangen ikke innendørs, men under et fiskenett hun tilfeldigvis fant i en butikk i Spania.

- Så ender vi alle under samme nett, rent eksistensielt, bemerker Liv Reidun Brakstad, som ser flere lag i kunstverket med det hvite huset og det blå nettet. Hun bor jo tross alt i oppdrettskommunen Hjelmeland, hvor fisk holdes i et avgrenset nett, mærer, helt imot alle instinkter, sier hun, og vet at akkurat dette er ganske sårbart, men kan ikke la være.

Det blå nettet handler også om internett, og ikke minst, alle de gamle over 90 som ikke har pc, og dermed faller utenfor. Selv klarer hun seg for øvrig godt. Selv er hun en fornøyd pensjonist, og har ikke angret et sekund på at hun flyttet hjem til Hjelmeland etter 30 år i Oslo. Hun får til og med kunstnerstipend etter at hun fylte 67.

- Og hvordan reagerer ryfylkingene på kunsten din?

- Folk er så redde for at de ikke forstår rett. Men de skal ikke forstå, de skal oppleve.

Og forresten, til høsten skal hun ha utstilling med collager, bilder som henger på veggen. Hun kan lage slik kunst også.

28.mars 2011. Første performance etter at Liv Reidun Brakstad flyttet tilbake til Hjelmeland. Det skjedde i forbindelse med årsmøtet i Ryfylke kunstlag.

- Tenk å bli invitert til Stavanger kunstmuseum, det er litt av en ære, sier hun stolt. Kunstneren har hatt denne performancen tidligere. En tilbakemelding er at den har noe zen-aktig over seg, en umiddelbar og intuitiv opplevelse av tilværelsens sanne virkelighet.

I mai drar Brakstad til Venezia igjen, og planlegger flere opptredener på verdens største kunstutstilling. Dette skjer på eget initiativ, uten invitasjon, hun bare dukker opp, helt tilfeldig. Men vet utmerket godt hvor hun kan komme til å treffe på en samlet verdenspresse.

Netter inn huset

I sommer er det hun som inviterer. Dette er fjerde utstilling hjemme hos henne, denne gangen ikke innendørs, men under et fiskenett hun tilfeldigvis fant i en butikk i Spania.

- Så ender vi alle under samme nett, rent eksistensielt, bemerker Liv Reidun Brakstad, som ser flere lag i kunstverket med det hvite huset og det blå nettet. Hun bor jo tross alt i oppdrettskommunen Hjelmeland, hvor fisk holdes i et avgrenset nett, mærer, helt imot alle instinkter, sier hun, og vet at akkurat dette er ganske sårbart, men kan ikke la være.

Det blå nettet handler også om internett, og ikke minst, alle de gamle over 90 som ikke har pc, og dermed faller utenfor. Selv klarer hun seg for øvrig godt. Selv er hun en fornøyd pensjonist, og har ikke angret et sekund på at hun flyttet hjem til Hjelmeland etter 30 år i Oslo. Hun får til og med kunstnerstipend etter at hun fylte 67.

- Og hvordan reagerer ryfylkingene på kunsten din?

- Folk er så redde for at de ikke forstår rett. Men de skal ikke forstå, de skal oppleve.

Og forresten, til høsten skal hun ha utstilling med collager, bilder som henger på veggen. Hun kan lage slik kunst også.

2.juni 2014: Performance hjemme i garasjen på Randøy. Kisten er laget lokalt, og reservert henne selv.

- Så ender vi alle under samme nett, rent eksistensielt, bemerker Liv Reidun Brakstad, som ser flere lag i kunstverket med det hvite huset og det blå nettet. Hun bor jo tross alt i oppdrettskommunen Hjelmeland, hvor fisk holdes i et avgrenset nett, mærer, helt imot alle instinkter, sier hun, og vet at akkurat dette er ganske sårbart, men kan ikke la være.

Det blå nettet handler også om internett, og ikke minst, alle de gamle over 90 som ikke har pc, og dermed faller utenfor. Selv klarer hun seg for øvrig godt. Selv er hun en fornøyd pensjonist, og har ikke angret et sekund på at hun flyttet hjem til Hjelmeland etter 30 år i Oslo. Hun får til og med kunstnerstipend etter at hun fylte 67.

- Og hvordan reagerer ryfylkingene på kunsten din?

- Folk er så redde for at de ikke forstår rett. Men de skal ikke forstå, de skal oppleve.

Og forresten, til høsten skal hun ha utstilling med collager, bilder som henger på veggen. Hun kan lage slik kunst også.

Les også

  1. MER OM LIV REIDUN BRAKSTAD: Hjemme i garasjen på Randøy

  2. Denne opptredenen er også kunst

  3. - Vi er et kunstverk

  4. Strikk det ut

Publisert:
  1. Stavanger kunstmuseum
  2. Utstilling
  3. Kunst

Mest lest akkurat nå

  1. Har kontroll på brannen, vil fort­sette etter­slukking i flere timer

  2. SISTE: Omikron-varianten påvist i Sandnes

  3. Wiig gartneri sier opp 15, stenger all vinterproduksjon av tomat og agurk

  4. Kilder til Aftenbladet: – Ingen nedstengning av samfunnet

  5. Fikk hjerte­betennelse etter korona­vaksine: – Må kunne dis­kutere om unge menn bør vak­sinere seg

  6. Østenstad ferdig i Viking etter over 20 år i klubben