Mellom musikk og magisk realisme

BOK: Tekster som spenner fra det fascinerende til det flate.

  • Steinar Sivertsen
    Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Haruki Murakami: Første person entall. Noveller. Oversatt av Ika Kaminka. 173 sider. Pax.

Nå foreligger utgivelse nummer 22 av den japanske kultforfatteren Haruki Murakami (f. 1949, debut 1979) på norsk. Det dreier seg om en novellesamling der alle de åtte tekstene er holdt i jeg-form, altså i «Første person entall».

Forlagets baksidetekst insisterer på at alle tekstene er «mesterlige». Det stemmer dessverre ikke. Her pendler vi fra fascinerende historier med undertekst og åpen slutt til temmelig flate, anekdotisk klingende fortellinger, gjerne med hang til belæring og uten dikterisk særpreg.

Verst i så måte er den baseballfikserte teksten «Yakult Swallows. Dikt», der jeg-personen – åpenbart forfatteren selv – minnes opplevelser på ulike stadioner og lirer av seg baseballdikt som mest av alt likner knusktørr knekkprosa. Det er nok mulig at denne ikke-fiktive teksten har sportshistorisk eller selvbiografisk relevans. Mesterlig diktning er den definitivt ikke.

Sju av tekstene er trykt tidligere, i japanske eller amerikanske publikasjoner, bare tittelnovellen er nyskrevet. Den er en av samlingens mest fengslende historier, selv om handlingen er enkel: Den forfatternære jeg-personen ikler seg for en gangs skyld dress, går ut på byen, havner ved en bardisk, leser i en dårlig krimroman og drikker vodka. Så blir han angrepet verbalt av en kvinne han ikke kan huske å ha møtt tidligere, men som insisterer på at det har han. Hun viser til en episode for tre år siden som gjør at han burde skamme seg. Uten å fatte hva hun sikter til, forlater fortelleren baren. Her åpner novellen seg mot et spørsmålstegn og ikke i et fasitsvar, et grep som virker vellykket.

Ellers er flere av tekstene tilbakeskuende, rommer musikalske eller litterære referanser, knytter an til kjærlighetstemaet og er selvbiografiske i tonen. Åpningsteksten «På en pute av stein» er f.eks. en elegant formet fortelling om ungdommelig seksualitet, diktets makt og dødens uavvendelighet. Også den nostalgiske novellen «With the Beatles» kombinerer temaene ung forelskelse, musikk og død. At musikkmotivet står sentralt i boka, og at dikteren er mer interessert i jazz og klassisk musikk enn pop og rock, viser titler som «Carnaval» (jfr. Schumann) og «Charlie Parker spiller bossanova».

Den sistnevnte novellen er mer lekende i anslaget enn de andre tekstene, da unntatt «Shinagawa-apens bekjennelse» der den magiske realisten Huraki Murakami beretter om møtet med en øldrikkende, pratevillig ape - i en bok jeg opplever som påfallende ujevn uten at det bør tilskrives oversetteren.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Anmeldelse
  3. Litteratur
  4. Bok
  5. Haruki Murakami

Mest lest akkurat nå

  1. Dette er reglene som gjelder på Nord-Jæren fra i dag

  2. Nå rives huset: – Ville ikke bodd under buss­vei­broen

  3. Forvirring rundt nye tiltak: – Kan virke motstridende, men dette er en skjerping

  4. Negativ test for alle ved Kvernaland omsorgssenter

  5. – Matematikken er nådeløs. Vi risikerer å ha over 100 daglige tilfeller innen kort tid

  6. Solskjær klar for sin femte semifinale: – Det er marginer i slike kamper