Å kommunisere med fugler

BOK: Litt for sær og overlesset røverhistorie.

Aftenbladets anmelder blir ikke helt overbevist av Knut Ødegårds «Fuglespråk». Foto: Cappelen Damm

  • Steinar Sivertsen
    Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:

Grade: 3 out of 6
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Knut Ødegård: Fuglespråk. Roman. 316 sider. Cappelen Damm.

Det fins, som kjent, nok av dem som insisterer på å kunne prate med hester, engler og døde. De fleste av oss ser på slike svermere som sprø, vil jeg tro.

I den første romanen til allsidige, produktive Knut Ødegård (f. 1945, debut 1967) kommuniserer den bokmålskrivende jeg-personen Claus Hoel Kringsjå fra Molde gjennom 56 springende kapitler med bl.a. kråker, skjærer, trost, måker og hærfugl. Resultatet blir en forviklingsrik livshistorie som blir for utflytende og aparte i all sin originalitet og referanserikdom til å kunne kalles vellykket.

Romanen innledes og avsluttes med noen personlige ord fra den lærde nynorskforfatteren Knut Ødegård. Der får vi vite at teksten bygger på etterlatt skriftlig og muntlig materiale fra tremenningen hans, forretningsmannen Claus Hoel Kringsjå. Han døde i 2014, var katolikk, ugift og barnløs, med et liv preget av at «Foreldra hans hadde hamna på feil side under krigen».

Men leseren må ikke la seg lure. Som jeg-fortelleren understreker etter drøye 300 sider – dette er en «røverhistorie», altså «fiksjon», ingen dokumentarisk basert rapport om en faktisk livsskjebne slik en viss Knut Ødegård antyder.

Hvert kapittel åpner med et kort, kursivert sammendrag av handlingen, utformet på nynorsk, etter mønster fra eldre prosadiktning. Med geografisk sentrum i Molde og omegn følger vi så i fotsporene til den ekstremt kortvokste jeg-fortelleren fra slutten av 50-tallet til begynnelsen av 60-åra, en ensom, rødhåret, skoleflink outsider med blåhvit hud, han som samtaler med fugler, blir kondomselger for onkelens firma, mister svenndommen og har en lærd akademikerfar som ble frontkjemper på Østfronten, tilsynelatende uten å angre på noe som helst i ettertid. Han kjempet jo mot kommunismens barbari, må vite. Mens faren blir straffet med fengsel og yrkesmessig brennemerking, utsettes resten av familien- naturligvis - for mobbing av dobbeltmoralske krigsvinnere. Det hele ender med at faren lærer å gå på vannet og forsvinner.

I Claus Hoel Kringsjås myldrende memoarer stappfull av allusjoner og sitater handler mye om (pervers) sex og religion, fugler, lik som dukker opp uten at morderen fakkes, en misjonæretterkommer fra Fiji plaget av elefantsyke, en pianist fra det stalinistiske Polen, Beretanna Rykkja, en ung kvinne som blir en stjerne i Melkeveien eller havner på Opdøl sinnssykehus, samt den litt forserte jakten på den egentlige forfatteren bak Snorres «Heimskringla».

Nei, dette ambisiøse oppvisningsnummeret av en burlesk lygesaga blir for sært for meg.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Roman
  3. Anmeldelse
  4. Bøker
  5. Barn- og ungdomslitteratur

Mest lest akkurat nå

  1. Dropper solcellene etter kommunens siste vedtak: – Panelene ligger i kjelleren og er til salgs

  2. Aftenbladet avslører: Viking har brutt idrettens regelverk i Berntsen-saken

  3. «Hæ, har dere flyttet dit?» spør folk. Nå har hjemmet deres vunnet arkitekturpris.

  4. 322 nye koronasmittede siste døgn

  5. Politiet har frigitt navnet på mannen som døde i trafikk­ulykken på Buevegen

  6. Alle blir glade når denne mannen kommer