Bildene er bra, men historien om kunstneren er enda mer spennende

UTSTILLING: Historien om kunstneren, og hans kamp, gjør sterkere inntrykk på vår anmelder enn bildene hans – som på sitt beste er svært bra!

Bruno Krauskopf satte ikke titler på sine malerier.
  • Anne Therese Tveita
    Anne Therese Tveita
Publisert: Publisert:
Bruno Krauskopf satte ikke titler på sine egne bilder. Lokale krefter har opp gjennom årene ved flere anledninger forsøkt å gjenopplive lokal og nasjonal bevissthet om Krauskopf og hans kunstnerskap.
Grade: 4 out of 6

Bryne kunstforening: Bruno Krauskopf. Livet og kunsten. Maleri. Til 11.11.21.

En sjelden gang når man er på vandring i utstillingssaler dukker det opp et liv betraktelig mer spennende enn kunsten. Det er (dessverre) tilfelle også her ved Bryne Kunstforenings utstilling Livet og kunsten. Det betyr ikke på noen måte at alle de utstilte maleriene er middelmådige – på sitt beste er mye her svært bra! Men livet til den fallerte kunstneren Bruno Krauskopf (1892-1960) må sies å stille kunsten i skyggen. 

I forbindelse med utstillingen har Jæren forlag og forfatter Svein Westlye gitt ut boken «Bruno Krauskopf – Et fargerikt kunstnerliv». Her kan man blant annet lese den sterke historien om hvordan en ung kunstner med voksende nasjonal anerkjennelse ble drevet fra hjemlandet sitt, Tyskland, for å etablere seg i Norge under krigsårene og deretter USA, før han atter igjen returnerte til Tyskland hvor han etter kort tid døde bare 68 år gammel.

Svein Westlyes bok om Bruno Krauskopf er en sterk beretning om en kunstner som kjempet for sin kunst.

Krauskopf må med rette sies å ha vært en mann som kjempet for kunsten sin.

Som 14-åring rømte den unge Bruno fra Berlin og en mor som så på hans kunstinteresse som djevelens verk. Da Hitler i 1933 startet sin kulturelle utrensking påvirket dette i særlig grad mulighetene for Krauskopf å uttrykke seg gjennom sin progressive - ekspresjonistiske kunst. Han forlot derfor Tyskland året etter og bosatte seg i Norge. Her falt han, som så mange kunstnere før ham, for Jæren, og han endte opp på Ogna i ei hytte ved sjøen. Naturlig nok gjenspeiler mange av de utstilte arbeidene hvordan Krauskopf hentet mye av sin inspirasjon nettopp fra omgivelsene rundt Ogna, men den omfattende utstillingen byr også på flere lokale motiver fra Sandnes og Stavanger i tillegg til Lofoten og New York.

Selvportrett fra tiden i USA.

Da krigen endte, ventet Krauskopf fortsatt på norsk statsborgerskap, men de sosiale utfordringene som fulgte å være tysk borger medførte at han igjen forflyttet seg til et nytt land, nå USA og New York.

Krauskopfs malerier har et intenst uttrykk, påvirket av sin samtids rådende tendenser og i særlig grad ekspresjonismen. Tykke, brede lag med oljemaling i mettede farger og mørke konturer rundt elementene og figurene forsterker en energi og en kraft i mye av hans kunst. Kanskje er også hans politiske sympatiseringer, hans ønske om å bringe folk og kunst nærmere hverandre en av årsakene bak hans valg av motiver der hvor, for å bruke et noe forslitt uttrykk; folk flest, arbeidet og oppholdt seg. Vi finner igjen Møllebukta, Godalen, Sølyst, Gausel og Graveren teglverk fra Sandnes. 

Fra Sølyst.
Fra Ogna, malt av Krauskopf.

På 1930-tallet ble Krauskopf sammen med blant annet Reidar Aulie, Arne Ekeland og Harald Dal invitert til en studiereise til Svolvær. Resultatet ble sosialrealistiske studier fra fiskevær her representert med fem malerier som alle er verd en fordypning.

Lokale krefter har opp gjennom årene ved flere anledninger forsøkt å gjenopplive lokal og nasjonal bevissthet om Krauskopf og hans kunstnerskap. (Maleriene hans dukker fortsatt opp på tyske kunstauksjoner.) Man har ønsket å gi ham den anerkjennelse han ikke fikk i livet. Spørsmålet er om det vil skje nå, over 60 år etter hans død. Med nær 40 malerier, samt skisser og litografier, alt på utlån fra privat eie, er det lagt ned et formidabelt arbeide bak den omfattende utstillingen.

Et Madonna-motiv.

Om alle de utstilte arbeidene fortjener å henge på en vegg i et kunstgalleri er diskutabelt. Utstillingen er ujevn, med store sprik mellom de riktig gode arbeidene og det som vel må fortone seg som “brødkunst” -bestillingskunst for å spe på et magert budsjett. Men så lar man det gå, for det er likevel ikke kunsten som etterhvert spiller den største rollen her, men Bruno Krauskopfs liv som må sies å være større enn kunsten. 

Publisert:

Kunstanmeldelser

  1. Hun behersker hånd­verket til finger­spissene

  2. Er det en villet politikk i Stavanger å marginalisere kunsten?

  3. Dette er svimlende flott!

  4. Vår anmelder om ny utstilling: Tomt og trist

  5. Knakende god kunst vi kan takke koronaen for

  6. Behager mer enn den utfordrer

  1. Kunstanmeldelser
  2. Utstilling
  3. Tyskland
  4. Jæren
  5. Anmeldelse