Et mylder av hendelser

BOK: Bergenskrøniken fortsetter fram til vår tid, og Varg Veum prøver å løse mysteriet om isdalskvinnen.

Gunnar Staalesen, født i 1947 i Bergen, er først og fremst som krimforfatter, men i årene 1997–2000 utkom en bredt anlagt trilogi om Bergen gjennom det forrige århundret.
  • Marit Egaas
    Stavanger
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Gunnar Staalesen: «2020. Post festum». Roman. 505 sider. Gyldendal.

Gunnar Staalesen hadde rundt årtusenskiftet stor suksess med sin bergenskrønike i tre bind. Her ble Bergens og Norges historie skildret gjennom hele århundret, fra flere synsvinkler både geografisk og sosialt. Nå har forfatteren latt seg friste til å skrive et slags etterskrift, der han bruker samme metode for se på det som er skjedd de siste 20 årene.

Det hele begynner på Varg Veums kontor 4. januar 2000, der han lover å se på en gammel sak. En uidentifisert kvinne ble funnet død i Isdalen i Bergen i 1970, men saken ble aldri løst. Varg Veum kommer heller ingen vei i første omgang, men saken går som en rød tråd gjennom boka, og kanskje blir det Veum som til slutt skal oppklare mysteriet?

Handlingen beveger seg raskt videre til New York 11. september 2001, der journalist Håkon Brandt rapporterer om hendelsene. Han kommer fra en av de sentrale familiene i krøniken. De andre er Moland, Nesbø og Helgesen, og representanter fra disse dukker opp etter hvert som årene går og viktige ting skjer. Vi introduseres også for noen nye familier på den bergenske scene, representert ved ungdommene Fatima med foreldre fra Pakistan, Alim fra Somalia og Dragovan fra Bosnia.

Fra New York beveger handlingen seg hjem igjen til Bergen. Der er det bybanen som dominerer, sammen med Drevland-saken, fotballaget Brann og operasjon «Dark Room». Nasjonalt og internasjonalt er det finanskrise, oljekrise, voksende høyreekstremisme, drapene på Utøya, krigen i Syria, korona og mye, mye mer. Det hele er en intrikat vev av historier og hendelser, til glede for dem som husker hva som har skjedd i de forrige bindene. For alle andre går det helt fint å lese boka uten denne bakgrunnen.

Dette må være en skattkiste for alle bergensere, for her er alt med, også hvordan byen har utviklet seg i disse årene. Men det at alt er med, er også bokas store svakhet. Staalesen skriver godt med driv og spenning, men han har presset inn mye stoff på disse 500 sidene, og store hendelser får dermed bare en overfladisk behandling. I tillegg opereres det med et omfattende persongalleri som det er vanskelig å holde styr på.

Det er to fortellinger i alt mylderet som står fram etter at lesingen er avsluttet. Det er den unge Fatimas forsvinning og konsekvensene dette får for mange personer. Og så er det fortellingen om ungdommene som var på Utøya og hvordan de overlevende greide seg i årene etterpå. Forfatteren hadde tjent på å ta med et mindre antall hendelser og personer og heller gått mer i dybden på disse.

Jeg ser ikke bort fra at boka blir mer interessant om noen år, når vi har fått større avstand til stoffet.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Visuelt til­trekkende og ytterst peda­gogisk

  2. Er det mogleg at etter­ordet kan vera den beste delen av ei bok? Det påstår Aften­bladets kritikar her

  3. Sexorientert terapi-roman

  4. Først og fremst spennende og velskrevet, og som bonus kan du lære noe

  5. Vil du forstå ytre høyre? I så fall bør du lese denne boken

  6. Reflektert og stillferdig om en verden etter katastrofen

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse