Hore og madonna

Bok: Om trangen til å gjennomskue alt, aldri gi seg hen og ikke be om for mye.

Runa Fjellanger er forfatter og politisk journalist i VG. I 2017 debuterte hun med romanen «På motorveiene», som hun ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Dette er hennes andre roman.
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Runa Fjellanger: «Ingen gjenboere». 192 sider. Oktober.

I «Ingen gjenboere» av Runa Fjellanger (f. 1992) møter vi 35-årige Sara (hebraisk: fyrstinne) som bor i Oslo, er kommunikasjonssjef i et hodejegerfirma og fremstår som temmelig pragmatisk og skarp i kantene. Til tross for at annonsen lovet «ingen gjenboere», er det likevel en mann i en nærliggende bygård som har innsyn til hennes bad, kjøkken og soverom.

Hun både vil og vil ikke bli sett. Hun planlegger alt nøye og slipper ingen innpå seg. I forhold til menn vet hun nøyaktig hvor mye hun kan be om. Hun må være både hore og madonna, begjære ham den ene dagen og hjelpe bestemoren hans med å sette fram småkakene den neste. Så møter hun Jonathan, og vakler.

Det meste av det negative som «skjer», er det imidlertid Sara som i sin usikkerhet «ser for seg», forestiller seg og innbiller seg. Hun bygger livet sitt på veloverveide handlinger, men havner likevel i selvnedverdigelsen. Hun er redd menn, men tenker som menn, tekkes menn og tar menn med hjem. Romanen er bygd rundt denne dualiteten eller ambivalensen i henne, som fører til at hun til sist støter Jonathan fra seg og må tilbringe sommerferien i Trieste uten ham.

Da hun deretter oppdager at han er i Italia med en ny kjæreste, blir hun som besatt av ham og forfølger dem. Vi kommer tett på Saras tvil, anger, sjalusi, usikkerhet og ensomhet, og romanens presens bidrar til å tilføre et tidvis intenst kvinneportrett ytterligere nærvær og umiddelbarhet.

Samtidig gjenbruker Fjellanger et fortellerteknisk grep fra debutromanen «På motorveiene» (2017), der det Sara «ser for seg» skal skje integreres i handlingen som om det faktisk finner sted, selv om det kanskje ikke gjør det. Det åpner fortellingen opp i alle mulige retninger, og leseren kommer selv i tvil om det han har lest er en feelgood-roman eller en tragedie, og om det faktisk har hendt eller bare er noe Sara «ser for seg» kan komme til å skje dersom hun spiller kortene sine slik eller sånn. Dermed overføres Saras tvil og usikkerhet på leseren selv.

Ved siden av Fjellangers innsikter i kjønnenes ulikheter og Saras fandenivoldskhet, gjør dette «Ingen gjenboere» til et over gjennomsnittet besnærende stykke romankunst.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Anmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Wirak varslet snø over Vinterland, og det fikk han

  2. Ryfylke har fått sin første vingård

  3. Flere europeiske land melder om omikronsmitte

  4. Da to voksne menn snakket høyt om voksne kvinners markedsverdi, ble det bråk

  5. Forskarens fem om dagen for eit lukkelegare liv

  6. Ny utrolig rekord for Haaland