Stjernekomponisten skryter av SSO og Tou Scene

– Samtidskomponister må få skape komplisert musikk, men vi må samtidig klare å kommunisere med publikum, sier komponist Magnus Lindberg, som besøker Stavanger og SSO denne uka. Han sørget for å få med seg en fisketur etter at konserten var vel overstått.

Komponist Magnus Lindberg har ikke mye tid til annet enn musikk, men når anledningen byr seg, drar han gjerne på fisketur. Det ble det heldigvis anledning til under besøket i Stavanger denne uka. Til venstre: Programkoordinator Kristiane Norvoll i SSO.
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Den finske komponisten hadde torsdag den første av i alt fire planlagte konserter sammen med Stavanger symfoniorkester dette semesteret. Da spilte orkestret og solist Frank Peter Zimmermann Lindbergs kjente Fiolinkonsert nr. 2, et verk som ble skrevet for Zimmermann, og som ble framført for første gang i 2015. Aftenbladets anmelder Arnfinn Bø-Rygg var full av lovord over konserten, og komponisten selv var imponert over orkesteret.

– Det ble en kjempefin konsert, veldig dynamisk og organisk. Samarbeidet med dirigent Christian Vasquez var veldig godt, og jeg synes orkesteret fant musikken raskt. Komposisjonen har et forholdsvis komplisert tonespråk, og dette er ikke en type musikk orkesteret spiller hver dag. Mange klassisk skolerte musikere sliter med å få til samtidsmusikk. Likevel oppfattet de stilen veldig raskt, og klarte å samarbeide godt med solisten. Det virket også som om publikum lyttet og satte pris på det de hørte, sier Lindberg.

Les også

SSO-anmeldelse: Magnus Lindberg, en komponist for vår tid.

Hardnakket modernist

Han understreker at man ikke kan overvurdere viktigheten av å kommunisere godt med publikum.

– Jeg kaller det et bermudatriangel. Musikken blir til i møtet mellom komponist, orkester og publikum. Jeg er en hardnakket modernist, og mener at komponister må få gjøre kompliserte ting, men vi må kommunisere med lytterne. I årene etter annen verdenskrig oppsto en distanse mellom den moderne musikken og publikum. Det er forståelig sett ut fra sin samtid, utviklingen på 50-tallet var nok viktig, men det som skaptes, var veldig innadvendt. Resultatet var en fremmedgjøring av publikum som vi betaler en pris for ennå. Det synes jeg er veldig synd. Min filosofi er veldig klar: Man skal aldri undervurdere publikum. Vi skal selvsagt spille de store klassikerne, men vi må ikke utelukke de moderne verkene. Dialogen mellom de store klassiske mesterne og det som lages i dag, er viktig. Den mest hensynsløse modernismen kan gjerne kombineres med Beethoven i en og samme konsert, sier Lindberg.

Les også

Suksess for SSO i Spania

Spiller på Tou i mars

Aftenbladet møter ham på Tou Scene, hvor han selv vil dirigere en kammerkonsert med musikere fra SSO 18. mars. Det ser han fram til.

– Jeg liker godt denne typen steder. Det passer også godt til verket, «Joy», som skal framføres. Det kombinerer klassiske instrumenter og elektroniske elementer. I Helsinki har vi Nokia kabelfabrikk, Nordens største industribygning. Jeg vokste opp like i nærheten, da det fortsatt var produksjon av kabler der. Nå er lokalet gjort om til kulturhus. Man har lignende eksempler flere steder i Tyskland. Jeg liker at bygninger som har vært en del av samfunnet, fortsatt kan være det etter at industrivirksomheten er flyttet ut. Som her på Tou, her har de brygget øl til folk tidligere, nå brygger de kunst til folk. Jeg synes det er vakkert, det er slik som dette det bør være, at man tar de gamle bygningene i bruk i stedet for alltid å ville rive ned og bygge nytt, sier Lindberg.

Impulser fra andre land

De siste tre årene har han pendlet mellom sitt hjem i Helsinki og London, hvor han er huskomponist hos London Philharmonic Orchestra, en stilling han også har hatt hos New York Philharmonic Orchestra. Helt siden han ble uteksaminert fra Sibelius-akademiet i hjembyen i 1981, har han reist mye rundt i verden, og har i lange perioder bodd i Paris og Berlin. Dette har blant annet bidratt til en stor interesse for andre lands musikalske uttrykk.

– Da jeg bodde i Paris på 80- og 90-tallet, var byen et sentrum for etnisk kultur. Det var mye dans, teater og musikk fra Asia og Afrika, og for meg, som hadde vokst opp i Helsinki, åpnet det seg en ny verden. Samtidig oppdaget jeg den industrielle musikken i Berlin. 80-tallet var en gyllen tid for alternativ musikk der, og jeg ble veldig fascinert av band som Einstürzende Neubauten. Ikke på grunn av den politiske bakgrunnen eller tekstene, jeg har aldri vært spesielt opptatt av rockepoesi, men fordi tonespråket var så annerledes enn alt jeg kjente fra før, sier Lindberg.

Fisking

Hverdagen som komponist er naturlig nok travel, med lite tid til å dyrke hobbyer. Men en ting prøver han å få flettet inn så ofte som mulig:

– Jeg er veldig glad i å fiske. Sist jeg var i Stavanger, fikk jeg anledning til å ta en tur på sjøen, og det gjør jeg heldigvis denne gang også. Min farfar var fisker, og jeg har alltid satt pris på å fange fisk. Jeg tror det er sunt, avslutter Lindberg.

Han kommer tilbake til Stavanger i mars. 16. mars framfører SSO hans verk «Al Largo». Det blir også konserter med komponisten 18. og 23. mars.

Les Arnfinn Bø-Ryggs anmeldelse av torsdagens konsert her:

Les også

  1. SSO-anmeldelse: Magnus Lindberg, en komponist for vår tid.

Publisert:
  1. Tou Scene
  2. Stavanger Symfoniorkester

Mest lest akkurat nå

  1. Studio A: Avslører Berisha-nyhet på direkten

  2. Heteste kandidat til å bli sjefredaktør i Aftenbladet

  3. Pøbel: – Synd at mitt verk blir brukt til å fronte andre sine meninger

  4. Tiltalte ville kjøpe konen sin tilbake

  5. Tom taper penger på at han fikk hjelp fra Nav. Nå blir saken tatt opp i Stortinget

  6. Du kan jo prøve sjøl å bygge et hus uten spiker, uten sag og uten strøm, og se hvordan bicepsene vokser