Ilske bjeff og myk logring

Hardt og mykt og noe fint i midten også.

The Dogs: «Post mortem portraits of loneliness» (Drabant)

Dette er studioalbum nummer ni fra The Dogs, denne gang spilt inn i øvingslokalet. Pandemien gjorde at planene om å bruke Chips Kiesbye fra svenske Sator som produsent måtte skrotes, og isteden tauet de inn Anders Nordengen fra norske EuroTrash.

Resultatet er blitt en plate med stor spennvidde, der de først feier gjennom tre låter av det rå, pønkmetalliske slaget før de legger seg flatt ned på bakken med balladen «Someone».

Kontrasten blir for stor til at jeg klarer å ta dem helt på alvor, men det er vel heller ikke det Kristopher Schau etterstreber. Det handler heller om å slippe rocken løs og å ha det moro underveis. Han synger bra uansett, og resten av bandet har mye ammunisjon på lager.

Mellom ytterpunktene sniker det seg inn noen låter av det mer tradisjonelle slaget, og «Everything will be worse in the morning» er født til å bli en allsang når konsertene vender tilbake for fullt.

Måtte det snart bli slik.

Beste spor: «Do you wanna die», «Everything will be worse in the morning».