En praktfull utstilling!

Hva kan en kunstner gjøre med gamle ulltepper? Lage en praktfull utstilling!

Publisert: Publisert:

Ulltepper og filt er utgangspunkt for Helle Mellemstrands flotte utstilling på Hå gamle prestegard.

  • Anne Therese Tveita
Grade: 5 out of 6

Hå gamle prestegard: Helle Mellemstrand: Fragment. Tekstil, installasjon. Til 8. november 2020.

Med sin utstilling Fragment har Helle Mellemstrand utforsket materialet i det komfortable, hverdagslige og trygge ullteppet. Hun dekonstruerer ikke bare ullteppets fysiske bestanddeler, men også dets iboende meningsinnhold – for så å sette det hele sammen igjen til noe helt annet. Dette har avstedkommet en praktfull utstilling som redefinerer tekstilets estetikk og strukturelle kvaliteter.

Utstillingen inneholder verk av egenprodusert filt og gjenbrukte gamle ulltepper.

Vekselvis er verkene tilført plastsøppel funnet på stranden eller også er stoffet innsatt med med plantefarger. Disse ustabile elementene gjør at verkene med tiden vil endre karakter. Etter hvert som plantefargene blekner, vil de bestandige plastelementene tre stadig klarere frem, uttrykk endres og tar ny karakter.

Slik har utstillingen klare koblinger til forurensing og miljøspørsmål, men utstillingens elementer fra det man lenge har ansett som kvinnesysler gjør at den også tar en dreining mot det antatt feminine.

Husmorsysler

Helle Mellemstrand følger således i de dype sporene etter kunstnere som søker å redefinere skillet mellom kunsthåndverk, brukskunst og kunst.

En tilsvarende nyskapning av tekstilkunsten startet for over 50 år siden da kunstnere for alvor søkte å utfordre og revidere historien som forskanser seg i nettopp dette feltet. Tekstilkunstens forankrede assosiasjoner til husmorsysler gjør det fortsatt til en interessant og nødvendig øvelse, selv her og nå i 2020.

Utstillingen har klare koblinger til forurensing og miljøspørsmål, men også en dreining mot det antatt feminine.

Mellemstrand utfordrer på samme måte som sine forgjengere selve materialet når hun løser det fra sin opprinnelige funksjon, manipulerer det og gir det en ny rolle.

Slik som i verket Vessels, hvor ullpledd innarbeidet med lim formes til boller og kar. Kjøkkenredskaper som umiddelbart virker taktile og myke, er på samme tid bestandige og hardføre; som en fjern slektning av en av modernismens ikoner, Mèret Oppenheims Frokost med pels (1930), snur de pastellfargede karene vår inngrodde forståelse av hvordan kvinners hverdagsverktøy fungerer, på hodet.

Ullpleddene er skåret i nøyaktige, små, kvadratiske ruter, og med renningstråd føres kvadratene på ny sammen. Med ett eneste løst sting i hver side, og med en enkel, grov knute, blir de igjen til store objekter. Funksjonen som pledd er borte, dog er pleddet fortsatt gjenkjennelig i sin endrede form – men nå som fragmentariske minner av det møysommelige arbeidet som ligger bak håndproduksjonen av tepper, fra lappetepper til ullpledd. De nye objektene framstår skjøre, men kraftfulle.

Overtydelig

Tekstilkunst forbindes ofte med hjemmearbeidende kvinners gjøremål, og brukskunstfeltet domineres av kvinnelige utøvere. Det ligger nesten en automatisk feminisme i det å velge denne formen som sitt personlige kunstuttrykk, så derfor er det med mild skuffelse man brått befinner seg foran den store vegghengte vulva-konstruksjonen som har fått det noe overtydelige navnet Yes, We Bleed.

Skulle man være usikker på hvem eller hva som blør er ikke selve verket heller særlig nyansert: de samme små rutene, nå i et rosa materiale, danner den umiskjennelige anatomiske formen til det kvinnelige kjønnsorgan.

Den bevandrede kunstkjenner vet at dette ikke er noe nytt, og mange husker kanskje Brit Fuglevaags samtidskritiske verk Det var så mangt (2000) – en stor, vaginalignende konstruksjon i tekstil og plast, som ga en tydelig og sterk stemme til kampen mot omskjæring av jenter.

Det som likevel føles originalt i Mellemstrands vaginale utbrudd er selve ullstoffets kvaliteter – det stikker, det klør og er ikke alltid behagelig mot naken hud. Og ideen om at det kvinnelige kjønnsorganet ikke alltid er like mykt og lett tilgjengelig som det fremstilles i kvinneblader og reklameindustri, er i det minste et tegn på at hun i dette verket ønsker å tenke annerledes rundt kjønn som seksualitet og kjønn som konstruksjon.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Helikopter er satt inn i søk etter to savnede

  2. Ungdomsskoleelev dømt for voldtekt av medelev på skolen

  3. Arbeidsulykke i Stavanger sentrum

  4. Trump ber justisministeren starte etterforskning av Biden

  5. Nettopp valgt: Nå skal Ane Mari lede nye turister til Jæren

  6. Solskjær skrev klubbhistorie i Paris. Hylles for «genistrek».

  1. Utstilling
  2. Hå gamle prestegard
  3. Anmeldelse
  4. Kunstanmeldelse