De som ikke fikk ta del i den amerikanske drømmen

Frances McDormand er fantastisk i hovedrollen i den deprimerende filmen «Nomadland».

«Nomadland» gir en sober og tankevekkende skildring av mennesker som faller igjennom de store hullene i det amerikanske sikkerhetsnettet.

  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Nomadland

Skuespillere: Frances McDormand, David Strathairn. Sjanger: Drama. Regi: Chloé Zhao. Nasjonalitet: USA. Aldersgrense: Tillatt for alle.

På kino fra 19. mars og Disney+ fra 30. april.

Grade: 5 out of 6

– Jeg er ikke hjemløs, jeg er husløs, sier hovedpersonen Fern (Frances McDormand) til bekjent hun møter på butikken.

Som tittelen på filmen antyder, er hun en av mange moderne nomader, som bor i bilene sine og reiser rundt og livnærer seg av sesongbasert arbeid ulike steder i USA. Hjemmet til Fern er ikke engang en bobil, men en van som hun har innredet så godt det lar seg gjøre, med koketopp og en liten sengeplass. Toalettet er en bøtte.

McDormand er ganske enkelt fremragende i rollen som Fern, en tilsynelatende vanlig kvinne som har blitt sittende med svarte-per. Hun er enke og har måttet forlate hjemmet sitt i en by i Nevada, som er fraflyttet etter at gruvedriften befolkningen levde av ble avsluttet. Vi blir kjent med Fern gjennom samtaler hun har med mennesker hun møter, som de i butikken, og det tegner seg etter hvert et bilde av en ganske optimistisk og veltilpasset person, som med rette kunne vært bitter, men som i stedet har avfunnet seg med den nådeløse virkeligheten som omflakkende løsarbeider.

Tidlig i filmen blir hun tipset om en et samfunn av nomader som har et samlingssted i ørkenen. Hun drar dit og møter mennesker som er i samme situasjon som henne selv, men som også klarer å finne positive sider ved en tilværelse løsrevet fra det konvensjonelle samfunnet.

Regissør Chloe Zhao har gjort et interessant grep ved å caste en del folk som lever på denne måten i virkeligheten også. Det gir filmen et veldig autentisk preg, samtidig som den noen ganger kan gi en del assosiasjoner til dokumentarsjangeren. Det er også fint å se hvordan Fern og mange av dem hun møter klarer å finne seg til rette i en vanskelig situasjon og finne en slags glede i den unektelig ganske krevende hverdagen de lever i. Filmen er også slående vakker, men storslåtte naturbilder fra alt fra ørkenområder til forblåste klipper langs kysten.

Det er ikke dermed sagt at dette er noen spesielt oppløftende film. Det er lett å bli provosert av scenene fra Amazons gigantiske pakkerier, hvor løsarbeidere som bor i bilene sine får hjulene til å gå rundt mens de på toppen blir ubegripelig rike. Og det er tankevekkende å bli minnet på hvor nådeløst systemet er. Trumps suksess har utallige ganger blitt forklart med at han appellerte til folk som opplevde at industrien de hadde levd av i generasjoner, forsvant. Dette er en annen fortelling om mye av det samme, et effektivt og nøkternt bilde av medaljens bakside.

Publisert:
  1. Anmeldelse
  2. Filmanmeldelse
  3. Disney+

Mest lest akkurat nå

  1. Som å bli truffet av markedsavdelingens ømme julegodstog

  2. Snøvær skaper problemer på Stavanger lufthavn, Sola: – Vi fikk ingen informasjon

  3. Advarer mot svært glatte veier

  4. Fjerner populær gaveordning på kort varsel

  5. – Ahhh, som vi har savnet dette!

  6. Her fosser strøm-milliardene inn