Slik har vi det nå

BOK: Ali Smith er i mål med sin enestående romankvartett om menneskene i koronaens tid, der et helt hundreår vibrerer med.

Skotske Ali Smith er aktuell på norsk med romanen «Sommer».
  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 6 out of 6

Ali Smith: Sommer. Roman. 343 sider oversatt av Merete Alfsen. Oktober.

Det kan ikke finnes mange forfattere med Ali Smiths (1962, debut 1995) kvaliteter: Hun makter å skrive fram et sydende mangfold av mangefasetterte karakterer og sette dem inn i sin tid og sine samfunn samtidig som hun lar livene, tankene og konfliktene deres belyse og problematisere våre alles liv, spørsmål og konflikter samtidig som vi har den frydefulle gleden av følge dem over sidene: De sidene Ali Smith slik fyller med episoder og fortellinger, tanker og opplevelser former og tryller hun til fornem skjønnlitteratur.

«Sommer» er det avsluttende bindet på en kvartett frittstående «årstidsromaner» fra 2016-20. Det er et storverk som i perspektiv tar opp i seg et vell av dagsaktuelle emner fra britisk hverdag og politikk, brexit og corona, innvandring og fremmedhat, generasjoner og familie, tid, etc. etc., alt sammen slik de oppleves og forsøkes gjennomlevd av karakterene, et stort, myldrende og innbyrdes sammenflettet persongalleri med alt fra pubertale ungdommer til en olding på 104.

Det begynner slik; året er 2020: «Alle sa: og så, da? Som i hva så? Som i et skuldertrekk, eller hva vil du jeg skal gjøre med det? eller det driter jeg tynt i, eller jeg er faktisk for det, det er greit for meg.»

Og så pøses det på med eksempler på «og så, da», hvordan nyheter om at mennesker trues med landsforvisning eller blir utviste, eller at regjeringen oppløser parlamentet når den ikke er fornøyd med et valg, eller det åpenbares at mennesker i maktposisjoner lyger folk opp i ansiktet, når kunnskap om at kontinenter står i brann eller smelter ned, alt sammen møtes med et skuldertrekk.

Men så, i en tekst som raskt kunne utvikle seg til en studie i kollektiv dyrking av politisk likegyldighet, bråsnur forfatteren og sier at slik er det bare ikke: «Men nei. Det er sant. Ikke alle sa det …. Millioner av mennesker sa det ikke.» Blant disse millionene velger Ali Smith seg ut en rekke personer som på forskjellig vis forsøker å gå inn i sin tid, som det høystemt har blitt kalt på norsk.

Det begynner med en kjernefamilie i oppløsning, der faren (en fallert forretningsmann) har flyttet ut og nå bor vegg i vegg med sin egen familie med en kvinne som skulle skrive et arbeid om ord og deres betydning, men som nå har blitt stum. Mora (en eks-skuespiller fra hippietida) arbeider fortsatt med å finne seg selv, og kommer etter hvert til å ta ut på en safari i det engelske landskapet på jakten etter sin tapte ungdom. Den elskelig ufordragelige, rappkjefta sønnen er en dataspillende «pragmatisk» kyniker, som håner og degraderer alt og alle, særlig søsteren. Hun er oppslukt av «miljø» og går inn for «bil-embargo».

Denne sprengte kjernefamilien rommer mennesker og konflikter nok til en hel roman. Men forfatteren nøyer seg ikke med dem. Fra et tidligere bind vender f.eks. den nå 104-årige David Gluck (engelskfødt jøde med tysk far) tilbake i romanenes naboskap, sammen med flere karakterer. Foruten en rekke andre historiske personer (Einstein er bare en av dem) får multikunstneren Lorenza Mazzetti (1927-2020) en viktig rolle. Hun kom som ung til England. Gluck og Mazzetti er viktige for det tids- og forståingsperspektivet forfatteren stadig utvider og ser sine personer i lys av, helt fra den første og andre verdenskrigen, samt mellomkrigstida. Både den virkelige Mazzetti og den heller fiktive Gluck fungerer som bevissthetsutvidende tidsvitner.

De både fiktive og historiske, faktiske personene som opptrer – og til dels beveger seg fra bind til bind – melder i sum Ali Smiths menneskekjærlige budskap om at selv om historien er full av vonde opplevelser og minner, grusomheter og likesæle, og samtida er apokalyptisk truende, er her von i menneskenes vedvarende daglige fekting.

Til slutt: Det finnes ikke mange, om noen, oversettere av Merete Alfsens kvalitet heller. Forfatteren og norske lesere kunne ikke bys en bedre oversetter enn henne. Alfsens språklige ferdigheter, behendige oppfinnsomhet og klokskap har neppe sin like på norsk, enten man som her kvepper til ved at en gjenstand selges «for en formye» - og fatter at det ikke er en trykkfeil, ser fugleunger som «gjør armhevinger» eller at «minnene smelter som snøfnugg»: Hele tekstmassen en gjennomarbeidet lesefryd. 

Etter å ha lest denne flagrede flotte, sprudlende livskraftige - og morsomme - sivilisasjonsromanen til bekjempelse av likegyldighet, fylt av personer og hendelser med en forteller som underveis kommenterer sin egen historie - det fikst drømmeaktige så vel som historiens tyngende slaghaug, er man kanskje litt nærmere svaret på et spørsmål den også stiller: «Men hvordan retter man opp et minne?»

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Så galt kan det gå når en voksen tukler med barn

  2. Opp­rørende be­skriv­else av hvor kynisk arbeids­folk er blitt ut­nyttet

  3. Anmelderen er imponert: En historisk roman av de sjeldne!

  4. Kunnskapsbasert og entusiastisk om viking­tida

  5. Hun jobber som advokat for Google. Så skrev hun en roman som virkelig tok av

  6. Han har anmeldt 27 av Saabye Christensens bøker. Denne gang er han ikke helt fornøyd

  1. Bokanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Litteratur
  4. Roman
  5. Bøker