Mest for de akademisk skolerte

BOK: Chilensk litterat om det å lese, skrive, oversette, minnes og leve.

Alejandro Zambra er fra Santiago de Chile, hovedstaden i Chile.
  • Steinar Sivertesen
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Alejandro Zambra: «Valgfritt tema». Tekstsamling. Oversatt av Øyunn Rishøi Hedemann. 184 sider. Solum Bokvennen.

Vil du som kritiker bli riktig upopulær i et forlag, skal du klistre utsagnet «For spesielt interesserte» på anmeldelsen av bøker basert på akademisk vinklet stoff rettet mot den ikke altfor store gruppen av sære litteraturnerder.

Det får ikke hjelpe: De 11 tekstene i «Valgfritt tema» av chilenske Alejandro Zambra (f. 1975, debut 1998) rommer litt for mange referanser til ukjente forfattere og verk, og dveler ofte litt for detaljert ved vanskene som oppstår når man skal oversette en tekst til den chilenske varianten av spansk, slik at en norsk leser trolig kommet til å falle av i svingene om man ikke har en genuin faglig-akademisk interesse for stoffet.

Den første hovedavdelingen bærer overskriften «Fremførte selvportretter» og rommer tre foredrag holdt i perioden 2013-16. Her ser forfatteren blant annet tilbake på egne universitetsstudier i skyggen av Pinochet, ramser opp navn på diktere han har vært inspirert av, reflekterer over papirboka og skrivemaskinen versus e-boka og datamaskinen, beretter om tida som ung, mobbet lærer, insisterer på at en lærer aldri bør undervise i bøker han ikke liker, siterer Violeta Parras utsagn om «at skrivingen stilner sjelens kvaler» og hevder at alle bøker gir tematisk uttrykk for ønsket om eller fornektelsen av «tilhørighet».

Andre hovedavsnitt består av fire tekster samlet under overskriften «Tøy til tørk». Her fins den humoristisk lekende novellen «Den biografiske romanen» og «Kjærligheten etter kjærligheten» der fortellerens forhold til alt argentinsk og foreldrenes skilsmisse står sentralt. I tillegg nærmer teksten «Kyklopen» seg Julio Cortázar og lanserer credoet «Har du levd mye, skriver du romaner, har du levd lite, skriver du dikt». Mer uinteressant er «Nest siste oppgaver» som belyser hva man kan gjøre med et Word-dokument.

Sjølbiografiske i anslaget er bokas fire siste tekster samlet under overskriften «Familiære ord». Her får vi blant annet vite at forfatteren bosetter seg i Mexico by, at hans meksikanske, skrivende kone blir gravid, frykter abort og føder en sønn, at jordskjelv er noe både chilenere og meksikanere er opptatt av, og at det «Å oversette noen» er krevende.

Prisbelønte Alejandro Zambra er en allsidig, spennende representant for moderne latinamerikansk litteratur og en tenksom essayist å lytte til, men denne sprikende tekstsamlingen, oversatt til stødig norsk, kan ikke måle seg med de to Zambra-bøkene jeg tidligere har anmeldt – romanen «Måter å komme hjem på» (2012) og novellesamlingen «Mine dokumenter» (2017).

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Eit arty-farty kunstnarportrett

  2. Korleis snakkar me om den norske oljerikdommen?

  3. Førsteklasses roman fra DDRs siste dager

  4. Her er mange mulige mistenkte, den ene mer glamorøs enn den andre

  5. Forfatteren vil for mye, men byr på røff underholdning og mangt å bryne seg på

  6. Spennende krimdebut med godt driv og mange overraskelser

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse