Frilynte folk kan være skikkelige rauhål

BOK: En sann historie om kjendiser og seksuelle overgrep.

Camille Kouchner skriver overbevisende om familie, den franske eliten, sorg og misbruk.
  • Steinar Brandslet
    Steinar Brandslet
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Camille Kouchner. Den store familien. Roman. 198 sider. Oversatt av Thomas Lundbo. Gyldendal.

Jeg har en fast pappavits når jeg har rappet fjernkontrollen fra ungene: «Nå skal vi se et voksenprogram der folk diskuterer kunst i timevis. På fransk.»

Bare jeg synes det er morsomt, for ungene har skjønt at jeg aldri kommer til å gjøre det. Skravlete, selvutnevnte intellektuelle er blant de kjedeligste menneskene i verden. Noen av dem er ekle overgripere.

«Den store familien» viser hvor galt det kan gå når en voksen tukler med tissen til barn. Boka har vakt oppsikt i Frankrike, for den sanne historien involverer kjendiser.

Camille Kouchners familie er full av franske berømtheter som anglofile nordmenn neppe har hørt om. Kanskje unntatt faren, for han er skikkelig kjent.

Dette er den franske eliten, en innavla bande som går på de samme skolene og tildeler hverandre jobber og muligheter. Politisk er de på venstresiden. Det er lett å være kommunist og opprører når barnepiken passer ungene.

Bestemor og mor oppfordrer barna til å være frie og modige. Så lenge barna er frie og modige på samme måte som dem, så klart. Kommunister kan ikke spille piano eller være med i konservativt teater. Da kommer vi ikke og ser på. En av dem har kaniner med Fidel Castro. Flere feiger ut når livet butter imot.

Ofte samles storfamilien og venner og en slags fans på landstedet til høyintellektuelt tomprat, rus, dans og sex. Ja, for de er jo så frilynte, disse folkene, og vil at barna skal utforske kroppens muligheter.

Men en av de voksne forgriper seg på minst ett av barna. Flere ganger. Det blir barnets og Camilles hemmelighet i flere tiår, inntil de tvinges til å fortelle.

Hvorfor sa de ikke noe før? Først skjønner du det kanskje ikke, men Kouchner gir mesterlig innblikk i tankegangen, i ønsket om å bli elsket og frykten for å få skylda.

Overgriperen har så klart sine forklaringer. De er likegyldige, for det er alltid, alltid, alltid den voksnes feil. Men ikke alle i den store familien ser det sånn.

Kouchner blir svært latinsk med store fakter mot slutten, men det tåler du. En imponerende debut.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Lokalt og livsviktig, men litterært under pari

  2. Nedtelling til et selvmord

  3. Begynner med en begravelse, som en finsk humorbok bør

  4. En rystende bok om oppdrettsnæringen

  5. Mímir feier ikkje akkurat dei svake sidene til Jon Michelet under teppet

  6. Nakstad om korona, seg selv, verdens­krigen, klima­krise og mer til – ikke særlig vel­lykket

  1. Bokanmeldelser
  2. Litteratur
  3. Roman
  4. Anmeldelse
  5. Bokanmeldelse