Dommedag over psykiatrien

ROMAN: Linda Boström Knausgård holder dommedag over svensk psykiatri og eget liv. 

Publisert: Publisert:

  • Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 5 out of 6

Linda Boström Knausgård: Oktoberbarn. Roman. 166 sider oversatt av Monica Aasprong. Oktober.

Bøker snakker sammen. Alt som skrives, forholder seg til det som er skrevet før. Aldri ser man det tydeligere enn når man leser Linda Boström Knausgårds (1972, debut 1998) bøker, som både er heftig skjønnlitteratur i kraft av seg selv og motsvar og korreksjoner til hennes eks-mann og bøker som har gjort ham til et verdensnavn – og henne blottstilt for hele verden, slik han ser henne og forholdet deres. 

I forhold til hans mange og lange, stadig gjentatte, skildringer av samlivet i familie og med Linda, er hennes litterære behandling av Karl Oves person og oppførsel påfallende kjærlig og overbærende. Der hun her i «Oktoberbarn» beskriver sin tilkortkommenhet og opplevelse av skyld, var hans skildringer av seg selv som ektemann og far mest som en paradetur i utholdende prektighet.

Linda Boström Knausgårds behandling av den feirede ektemannen er både kjærlig og overbærende.

Stammen i boka er hennes gjentatte opphold på psykiatrisk sykehus mellom 2013 og 2017, eller «fengselet», som det heter her. Der ble hun igjen og igjen i form av elektrosjokk utsatt for tortur. Skildringene er grusomme, fra et sykehusregime i «det landet som utfører flest strømbehandlinger per capita i hele den vide verden.» De har ingen positiv virkning på henne. Tvert imot forsterker de depresjonen og fornedrelsen, men klarer ikke å drepe den skapende kraften i henne som «Oktoberbarn» formidler.

Beskrivelsen av sykehusopphold med tilhørende «behandling» utvides så til å bli historien om rotløs oppvekst og ungdom, med to utilstrekkelige foreldre, blant lærere som hele gjengen var «kolerikere, alkoholikere, idioter» og henne selv som utilpasset, deprimert og utrygg, suicidal. Teknisk henvender romanen seg både til et «du», som er eks-mannen, og til alle oss som leser boka: «Ikke vær redde. Alt jeg har vært virkelig redd for, har hendt. Derfor sier jeg til dere: Ikke vær redde.» (42)

Det er skremmende. Det er illevarslende, også i et indre sitat fra Shakespeares Hamlet – ikke Ophelia – der Hamlet kontemplerer livet og døden. Men inntil så lenge: «Etter alle feiltrinn har jeg lært meg å tenke på livet som en plikt.» Eller som her står et annet sted: «Plikt, arbeid og en lukket himmel.» Og en dag skal kanskje ungeflokken hennes lese foreldrenes bøker.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Tidligere Bryne-spiller har alvorlig sykdom. Her har han akkurat fullført gåturen fra Bergen til Oslo.

  2. – Nå er det nesten litt for stille

  3. Trump omgjør fengselsdommen til sin mangeårige venn

  4. Cruisesjef: Flere skip klare til å seile mot Stavanger

  5. Stavanger-politiker legger seg flat etter å ha kalt Abid Raja for «klovn»

  6. Vil stoppe riving av moskéen i Verksgata

  1. Litteratur
  2. Anmeldelse
  3. Bokanmeldelse
  4. Linda Boström Knausgård