Helter på sjøen og i skogene

Etter okkupasjonen begynte kampen om hvem som eier okkupasjonens historie. Den pågår ennå, i stadig nye bøker.

Carl Fredriksens Transport var skalkeskjul for organiserte fluktreiser fra Norge til Sverige under andre verdenskrig.
  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Hvis det er riktig at journalistikk er første kladd til historien, er Ragnar Ulstein en av dem som ikke nøyde seg med å kladde. I likhet med Guri Hjeltnes begynte han som journalist og endte som en av våre viktigste okkupasjonshistorikere. Han ble aldri en av fagets store teoretikere, og er heller ikke blant de mest levende fortellerne. Men i oversikt, detaljrikdom og standhaftighet i kildearbeidet er det knapt noen som slår ham.

«Nordmenn gjorde liksom aldri ei tabbe»

Grade: 4 out of 6

Gunnar Myklebust: Ragnar Ulstein. I krig og fred. Samlaget.

Ulsteins bøker om Kompani Linge, om englandsfarten, svensketrafikken og etterretningstjenesten bygger på talløse turer langs kysten, opp i fjellene og inn i skogene for å lytte til dem som var med. De nitide framstillingene av trafikken over Nordsjøen eller over svenskegrensen, er referanseverk for mange andre bøker om krigen. Ulsteins tolkninger blir utfordret, slik all historieframstilling skal, men den enorme dokumentasjonsjobben han gjorde mens tidsvitnene ennå levde, vil være uvurderlig materiale også for framtidens historikere.

Kampen om okkupasjonstidens historie begynte 8. mai 1945. Mange ville unnskylde seg, og skrev sine defensorat. Andre ville gjøre seg større enn de var. Noen, som Max Manus, trengte penger. Han brøt en avtale soldatene i Kompani Linge hadde, om at Ragnar Ulstein skulle skrive Linge-karenes historie, og kom heldig fra det – både økonomisk og i helterangeringen.

Tilløpene til selvkritikk er få og sjeldne gjennom de 450 sidene. Ulstein gjorde stort sett alt rett.

Mange andre ble glemt lenge. Både Shetlandsgjengen, Kompani Linge, svenskelosene og ikke minst krigsseilerne måtte vente på senere bøker før de fikk sinn rettmessige plass i den store fortellingen om de fem lange årene.

Mye av dette arbeidet sto Ragnar Ulstein for. Han er heldigvis ennå blant oss, og får sin biografi mens han lever. Den er ført i pennen av Gunnar Myklebust, i et språk som ikke står noe tilbake for objektets. Myklebust skriver konsist, engasjerende og godt i den stilen Ulstein selv brukte, spesielt i bøkene han skrev på nynorsk.

Myklebust er ærlig om sitt eget prosjekt. I forordet skriver han at boken er Ulsteins versjon av begivenhetene og Ulsteins inntrykk av menneskene som krysset livsveien hans. Myklebust er bare formidleren, mediet. Et slikt forhold har lett for å falle mellom to stoler, og gjør det. Boken er ikke en ren selvbiografi, men forfatteren er altfor avhengig av objektet til at det blir en uavhengig biografi. Dermed mister også teksten den motstand og de korrektiv den burde hatt.

”Nordmenn gjorde liksom aldri ei tabbe”, sier Ulstein et sted. Det er dessverre en kritikk som også rammer hans selvfremstilling. Tilløpene til selvkritikk er få og sjeldne gjennom de 450 sidene. Ulstein gjorde stort sett alt rett.

Det ene store oppdraget han gjerne ville utført, men aldri nådde over, var å skrive historien om Shetlandsgjengen, den maritime parallellen til Kompani Linge.

Uelands Shetlandsgjeng

Grade: 3 out of 6

Asgeir Ueland: Shetlandsgjengen. Heltene i Nordsjøen. Kagge.

Det har derimot historikeren Asgeir Ueland gjort. Han har samlet et enormt materiale om denne til tider rufsete norske avdelingen, som ble en livslinje mellom Vestlandet og det frie Storbritannia, på samme måte som grenselosene ble det mellom Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge og det frie Sverige.

Trafikken begynte tilfeldig ved at ungdom som ville kjempe, eller bare komme seg unna okkupasjonen, stjal båter og dro vestover. Lenge var virksomheten ut fra Lerwick og andre havner preget av tilfeldigheter, dårlig planlegging og minst like dårlige båter, mye fyll, angivere, sviktende disiplin og naive forestillinger om hvor lite tyskerne visste. Ueland har tatt med mange skildringer av fyll og spetakkel, med navns nevnelse. Det er ikke alltid like lett å se begrunnelsen for denne åpenheten.

Ueland er best når han skildrer havet og stormene, som ofte kunne være like dødelige motstandere som tyskerne.

Men i løpet av sommeren 1941 tok britene kontroll over gjengen. Den senere James Bond-forfatteren Ian Fleming var sentral i profesjonaliseringen av de norske sjøfolkene. Samtidig ble en 35 år gammel bergenser knyttet til avdelingen. Shetlands-Larsen ble en av krigens mest berømte nordmenn. Men fremdeles var Shetlandsgjengens tokt preget av mye nonsjalanse. Mannskapene tok seg gjerne noen fridager og gikk på dans mens de var på oppdrag i Norge. Det var kanskje et botemiddel mot angsten og usikkerheten de hele tiden slet med.

Ueland er best når han skildrer havet og stormene, som ofte kunne være like dødelige motstandere som tyskerne. Når bølgene herjer med de små farkostene viser Ueland at han kan skrive. Men i store deler av den omfattende teksten virker det som om han er blitt overveldet av materialet. Kildearbeidet er imponerende, men fordi han forsøker å få med for mye, lider både struktur og språk. Han klarer ikke å få flyt i fortellingen. De mange detaljene blir et villnis der leseren må hogge seg fram til kjernen.

Det trekker også ned at språkvasken har vært dårlig. Et sted står det at vekslekursen var 17,70 pund per krone. Det er for mye slikt slurv.
Noen meldte seg aldri på i etterkrigstidens konkurranse om helteglorien, selv om de fortjente de fremste plassene.

De ukjente heltene på svenskegrensen

Hilde Vesaas: Carl Fredriksens Transport. Den ukjente historien om krigens største heltedåd. Kagge.

Grade: 5 out of 6

I Bjarte Brulands store verk om holocaust i Norge (2016), skriver han at det ”nesten er et mirakel” at over 900 jøder kom seg velberget til Sverige høsten 1942. Miraklet hadde et navn: Carl Fredriksens Transport.

I verket om svensketrafikken skriver Ulstein om den tidligere politimannen Alf Pettersen fra Oslo, som under dette dekknavnet kjørte fast nattrute med flyktninger fra hovedstaden til grensen. Ulstein karakteriserte innsatsen som ”den største redningsaksjonen i norsk historie.” Likevel er Alf Pettersen, og kona Gerd, som var helt sentral i arbeidet, stort sett ukjente for andre enn spesielt interesserte.

Ekteparet Alf og Gerd Pettersen organiserte, med stor fare for seg selv, flukt for over 900 jøder fra Norge til Sverige under andre verdenskrig. Nå forteller deres niese historien.

Det kan rette seg nå. Hilde Vesaas, som er i slekt med dem, har skrevet den boken om ekteparet Pettersen som burde vært laget for mange tiår siden.

Hilde Vesaas er ikke historiker, men hun er en glimrende forteller.

Gerd var en organisator av rang, mens Alf brukte både sin politikompetanse og sin jobb i Lastebilformidlingen til å frakte opp mot 1000 flyktninger til Sverige. Natt etter natt, i noen perioder opp til fem netter i uken, kjørte han gjennom tyske kontrollposter, gjennom uvær og uhell, med livredde mennesker gjemt under presenninger på lasteplanet. Unger ble dopet for å holde dem rolige, hysteriske voksne måtte tvinges til å gå de siste kilometerne gjennom snø, slaps og mørk skog. Halvparten av dem som ble reddet, var jøder.

Hilde Vesaas er ikke historiker, men hun er en glimrende forteller. I motsetning til Ueland, holder hun på en streng kronologi, hun følger transportene fra de starter til ekteparet Pettersen til slutt med nød og neppe selv klarer å komme seg over grensen før det er for sent. Detaljene settes sammen til visuelt sterke scener fra kontroller over Glomma, fra tragedier der flyktningene har tatt sine egne liv før Carl Fredriksens Transport kommer for å hente dem, fra en aksjon der Alf Pettersen utgir seg for å være Gestapo for å hente folk som er i livsfare ut fra sykehuset. Boken er langt på vei synopsis til en film.

Etter krigen tiet ekteparet Pettersen i nesten 30 år. Først da Ragnar Ulstein i 1974 ga ut første bind av Svensketrafikken opplevde de at noen trodde på deres historie, og kunne bekrefte den.

På akkurat dette punktet faller disse bøkene sammen. Alle tre rommer skarp kritikk mot de som etter krigen tok ufortjent eierskap til historien. Alle tre bidrar til en rettmessig utvidelse av dette eierskapet.

Publisert:
  1. Krig
  2. Max Manus
  3. Nordsjøen
  4. Gestapo
  5. Sverige

Mest lest akkurat nå

  1. Slik ble gjenåpningen feiret i Fargegata: - Endelig!

  2. – Velkommen tilbake!

  3. De mener bildet er verdt millioner, og har kjempet i flere år for å få det slått fast. Til nå har de bare møtt mot­stand

  4. De trives i høyden, både Signe og Regine. Men slik har det ikke alltid vært

  5. MC-fører tatt i 160 km/t i 60-sone

  6. Naboer provosert av ny tog-søknad på Kvalaberg