– Det som fungerer i andre byer, vil fungere i Stavanger også

– Når det diskuteres store byutviklingsgrep har vi en tendens til å si «selv om det virker i andre byer, vil det aldri fungere her». Jo, det vil det, sier Per Fretheim.

Publisert: Publisert:

Leder Per Fretheim i Stavanger Arkitektforening (SAF). Foto: Fredrik Refvem

– Vi må utvikle byen vår i tråd med ønskene til den neste generasjonen, ikke den nåværende. Det er en utfordring, men det er fullt mulig, sier Per Fretheim, arkitekt og leder i Stavanger Arkitektforening.

I Aftenbladet tirsdag kom Stian Robberstad med en bredside mot mange uterom i Stavanger. Han mener de er kalde, harde og ikke innbyr til bruk. Eksemplene han trekker fram er blant andre Torget og området utenfor Konserthuset.

– Dropp konkurransen med Kvadrat, lag gode byrom, få inn tre, planter, vann, stoler og bord, myk opp, og for alt i verden: Steng sentrum for biltrafikk, er Robberstads oppfordring til byen.

Fretheim er langt på vei enig med Robberstad.

– Det handler om langt mer enn å konkurrere mot Kvadrat. Vi vet at den nye generasjonen vil bo og jobbe sentralt. De vil gjerne ha både handel, spisesteder, servering og tilgang til fritidssysler i umiddelbar nærhet. Klarer vi ikke utvikle byen i tråd med neste generasjons etterspørsel, er det ikke kun mot kjøpesenteret vi taper kampen. Vi må tilby gode arbeidsplasser sentralt, og bokvalitetet og uteområdene være gode. Vi trenger en festplass, men ikke mange. De aller fleste uteområdene som lages må designes til hverdagsbruk, ikke bare til spesielle anledninger.

Uforløst potensial

Fretheim mener det er en tendens til å lage for mange «overdesigna stein- og betonglandskap som sjelden blir brukt».

– Skalaen er avgjørende sammen med rammene rundt. Mennesker søker trygghet. Jeg går til byen og oppsøker steder der min ettåring kan stabbe litt rundt, mens jeg kan ta en kaffe og prate med folk. Aktivitet får du der du legger til rette for det.

En levende by trenger «kritisk masse», påpeker Fretheim. Det betyr at flere bor i byen og bruker den, samt at flere reiser til byen. Et uforløst element oppi dette er studentene.

– Campus-tanken på Ullandhaug er kanskje god for universitet isolert, men ikke nødvendigvis like god for byen. Studentene kunne vært med å skape den kritiske massen som skal til for å øke bruken av byen. Se bare på hva BI har gjort for østre bydel. Skal du skape en skikkelig by, er du avhengig av de unge brukerne. I Stavanger er studentene en del av et stort uforløst potensial.

Fretheim mener byen er full av slike muligheter, og de kanskje viktigste for et velfungerende sentrum er utviklingen av disse fire aksene:

  • Østervåg - Holmen
  • Teateret via Breiavatnet og mot sentrumskjernen
  • Paradis - sentrum
  • Sentrum - Pedersgata - østre bydel

– Her er det enorme muligheter. Linkene mellom de plassene som fungerer må vi få på plass. Noen aktive punkter, næring, bolig og lignende, mellom disse stedene vil gjøre veldig mye. Teateret og museet er avskåret fra byen av vei og parkering. Men det kan løses. Det samme med Pedersgata og Holmen. Vi trenger bolig, arbeidsplasser og handel. I det regnestykket, der folk bor tettere, blir det enda viktigere med gode uteområder i byen, for folk får ikke egen, avskjermet hage. Gode, trygge fellesarealer er helt avgjørende.

– Jo, det er mulig

Fretheim er også tilhenger av å redusere biltrafikk og parkering i sentrum, særlig parkering i gatene.

– Bilen tar for mye plass i bybildet. Veldig forenkla sagt får vi den trafikken vi legger opp til. Transport oppstår som et resultat av avstanden mellom hjem, jobb og annen aktivitet. Den beste måten å redusere trafikk er å redusere avstanden mellom hjem og aktiviteter. Det er også mange undersøkelser og forskning som viser at de kommende generasjonene ikke nødvendigvis vil eie hver sin bil. Å legge opp til kollektivløsninger, sykling og gående blir enormt viktig. Dersom vi tilrettelegger for bil, får vi biltrafikk.

– Når vi snakker om trafikk vil noen si at du dreper handelen hvis bilen forsvinner?

– Jeg er klar over det. Men vi ser hva som fungerer andre steder, og da sier mange «jo, men det vil ikke fungere i vår by». Jo, det vil det. Det er jo nesten uten unntak at de bilfrie gatene i Stavanger er de med mest aktivitet. Se på stengingen av Vågen om sommeren. Se på Fargegata. Det fungerer. Vi må se på de områdene folk trekkes til, der det er liv. Det er ikke steder som preges av masse biltrafikk og parkeringsplasser eller åpne stein- og betongplasser. I Stavanger er det potensial for veldig mange sånne steder, hvis vi våger å ta noen store grep. Det er ikke gjort over natta, men vi må våge å planlegge for framtiden og de behovene de neste generasjonene har.

Publisert: