Et liv i usynlig skam

BOK: Åsbrink gjør en solid debut som romanforfatter med “Forlattheten”.

Elisabeth Åsbrink er en svært anerkjent sakprosaforfatter. Nå debuterer hun også som skjønnlitterær forfatter, med «Forlattheten». Foto: Johan Bergmark

  • Nancy Øvrehus
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6

Elisabeth Åsbrink: Forlattheten. 296 sider. H. Aschehoug & Co W Nygaard AS. Oversatt av Alexander Leborg.

Elisabeth Åsbrink er nok mest kjent som en dyktig sakprosaforfatter. Hun har tidligere både vært nominert for og mottatt Augustprisen for bøkene sine. Med sin nyeste bok debuterer hun innen skjønnlitteraturen, og “Forlattheten” viser at hun på alle måter også mestrer romanen som sjanger.

Å følge familieutfordringer som vedvarer gjennom flere generasjoner ser ut til å være en tendens innen litteraturen som fremdeles holdes i live, og “Forlattheten” føyer seg inn i rekken av slike bøker. Men når det er sagt, kunne det vel neppe passe bedre enn akkurat her, når Åsbrink tematiserer den jødiske skammen som stadig nedarves til neste generasjon.

Gjennom tre generasjoner får vi innblikk i hvordan ordet “jøde” har blitt en klump av skam, som låses så godt inne, at man ikke engang skal tenke det. Bare ordet i seg selv er en svimlende og truende skygge som ikke gir eieren rom for et vanlig liv. Da gjenstår bare forlattheten. Med sikkert og fyldig språk brettes familiehistorien ut. En sterk historie om det å alltid være på flukt, om stadig utrygghet og den evinnelige redselen for å bli avslørt. Men det er også en bok om overlevelse og om kjærlighet.

Vi møter mormor Rita i London. Som godt voksen dame forelsker hun seg i Vidal, den sefardiske jøden. Dette viser seg å være alt annet enn enkelt. Vidals familie ble fordrevet fra sine opprinnelige hjem i Thessaloniki, stedet som hadde blitt hjemme etter fordrivelsen jødene fra Spania i 1492. Å gifte seg utenfor menigheten for Vidal ville innebære et brudd med alt som var nært og kjært. For å ikke risikere å bli utstøtt blir derfor “kone” og barn holdt skjult fra venner, menighet og familie. I denne fornektelsen vokser datteren Sally opp. Men det er ikke bare hjemme det er vanskelig. Ute i samfunnet blir hun stadig minnet om at hun ikke passer inn. Ydmykelsene hun blir utsatt for setter henne i en kraftig opposisjon til faren. Mottoet han er nemlig at strået som bøyer seg i vinden, ikke brekker. I følge Vidal bøyer en jøde nakken og gjør ikke opprør uansett og det får jenta til å se rødt. Dermed bryter Sally med familien og flytter til Sverige. Her gifter hun seg med en ungarsk jøde og får et barn, men ekteskapet blir alt annet en lykkelig. Til slutt forlater han henne en annen kvinne. Sally sitter igjen med sin lille datter K, som også vokser opp i et miljø preget av skam og redsel. 

Spesielt i sekvensen om K kommer Åsbrinks herlige språk til sin rett. Passasjene der hun beskriver hvordan K er redd for alle ord som kan utløse mamma Sallys ustabilitet er utrolig treffende, vakre og såre. Ord som kan assosieres med “pappa” og ikke minst med “jøde” er minelagt terreng som styrer hverdagen til den vesle jenta. Slik blir hun krigeren.

Åsbrink gjør en solid debut som romanforfatter med “Forlattheten”, og jeg gleder meg til å se hvor veien går videre etter dette.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Rutinert utkantkrim

  2. Ja da, nå er han tilbake!

  3. Han var Hollywoods gullgutt - nå er han på nedtur

  4. Denne boka om viruset som får covid til å framstå som lett snue, kan begeistre mange «unge voksne»

  5. Hun fikk Nobelprisen i 2018 – her er enda en flott roman

  6. «Denne boken holder ikke mål»

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Litteratur
  4. Anmeldelse
  5. Roman