God, men ujevn novelledebut

BOK: God, men noe ujevn novelledebut om ensomhet, misforståelser og møter mellom fremmede.

Tone Myklebust er aktuell med novelledebuten «Det stoppar ikkje her».
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Tone Myklebust: Det stoppar ikkje her. Noveller. 139 sider. Cappelen Damm.

Egersundsbosatte Tone Myklebusts (f. 1970) første bok for voksne består av elleve lettleste tekster, ti av dem med «eg» som forteller, tre innledes med «eg vaknar», noen foregår rundt juletider, andre «i sommerferien», de fleste hovedpersonene er kvinner.

Språket er enkelt, komposisjonen ukomplisert, her er få overraskelser, og som tilfellet ofte er med slike samlinger veksler kvaliteten fra det praktfulle til det anonyme og intetsigende.

Tematisk sammenfattet dreier det seg om ensomhet og dynamiske mellommenneskelige relasjoner, der etablerte forhold endres og forskyves med tiden, og stundom går i oppløsning, både mellom gamle barndomsvenner, kjærester, og foreldre og barn. Men her er også vakre skildringer av nære møter mellom fremmede.

Det hele tar til friskt og harskt satirisk med portrett av en «hundemann», en lek med stereotypier der hundeholdets nomenklatur og dressur overføres på et ektepar, han er hund og hun er «hundeeigar». Her er ellers alenemoren som tar farvel med studentsønnen etter sommerferien; en thrilleraktig sak om en barnehagestyrer som lar seg sjarmere til grove brudd på personvernreglene; en arbeidsledig mann som i nøden besvarer en annonse om å stå aktmodell; en familie på båttur, der kvinnen bare tenker på en innleid konsulent på jobben; en kvinne som tilbringer fredagskvelden med å vente på en mannlig gjest som aldri kommer; en åtteåring som deltar i en sceneoppsetning, og «snublar grinande og skrikande ut frå eit rom fullt av menneske».

Best er nok «Det blir snart torevêr», om en mann som feirer bursdagen alene i kjøpesenterets kafé; «Ikkje for hovudscenen», om en kvinne i kjærlighetssorg som innleder et romantisk forhold til en langt yngre mann; og «Kaninane», om en kvinne som besøker moren på sykehjemmet og minnes den strengt religiøse oppdragelsen.

Samlingens høydepunkt er nok likevel den litt ubehagelige og uhyggelige, smått forvirrende tittelnovellen, der Myklebust lykkes fra tittel til siste punktum, en slags Dr. Jekyll-fortelling med klassisk dobbeltgjengermotiv, der «eg» drikker kaffe med en gammel sambygding, lurer henne over på vin og deretter musserende, og ender med å skjelle henne ut.

Om Myklebusts debutsamling er noe ujevn, er den altså også full av talent og evne. Forfatteren synes å ha et særlig godt grep om nettopp dette skakke, forvrengte og smått uhyggelige. Og det lover jo godt for fortsettelsen.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Anmeldelse
  3. Litteratur
  4. Noveller
  5. Bøker

Mest lest akkurat nå

  1. Norge åpner opp igjen lørdag ettermiddag – meteren kan pakkes ned

  2. Sandnes-syklist historisk: Tok suverent VM-gull

  3. Nå er huset og fasaden total­endret: – Folk kjører sakte forbi for å se

  4. Stavanger-bedrift blir ligasponsor i ishockey

  5. Dobbeltdrapet på Storhaug: Sør-Vest politidistrikt får kritikk av Spesialenheten

  6. Nå kommer behandling mot covid-19. Flere typer legemidler er på vei