Ikke like spreke

De er søte og satte der de før var spennende og søkende.

NRBQ er fra venstre Scott Ligon, John Perrin, Terry Adams og Casey McDonough. Adams er eneste originalmedlem av bandet som dannet i 1966.
  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 3 out of 6

NRBQ: «Dragnet» (Omnivore/Border)

NRBQ, eller New Rhythm and Blues Quartet, ble dannet i Louisville i Kentucky i 1966. Keyboardist Terry Adams er nå eneste originalmedlem, og det gått sju år siden forrige plate. Gitarist Scott Ligon ble med i 2011, bassist Casey McDonough i 2012 og trommis John Perrin i 2015. Vokalen deler de på.

Der bandet før blandet stilarter på en måte som henrykket Paul McCartney, Bob Dylan, Keith Richards, Elvis Costello og The Simpsons-produsent Mike Scully, er de nå et godmodig retroband.

Hadde «That makes me a fool» vart mer enn sine snaut tre minutter, ville jeg sovnet. Heldigvis avløses den av rytmeleken «Five more miles» og snakkesangen «L-O-N-E Lone-ly» der det lekes forsiktig med jazz i bakgrunnen. Litt kreativitet finnes fortsatt, og det det svinger også av åpningen «Where’s my pebble».

Adams skrev søte «Sunflower» for filmen «Change in the air», og korte «You can’t change people» har et mykt Beach Boys-slør. Tittelkuttet «Dragnet» er en slapp versjon av krimserie-temaet.

Beste spor: «Where’s my pebble».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Tredje sterke album på rad

  2. Lysende fra Eriks­moen og Harmonien

  3. Adele er den ubestridte dronningen på feltet

  4. Glissen drømmepop som gjerne kunne revet mer i hjertet

  5. – Jeg skjønner hvorfor færøyske Joe & the Shitboys er blitt som de er blitt

  6. Irriterende gode greier

  1. Plateanmeldelser
  2. Musikkanmeldelse
  3. Anmeldelse