Midtlivssyklus

ROMAN: En underfundig livskriseroman, som kunne gjort seg enda litt farligere.

Marte Magnusdotter Solems andre roman, «Noe av betydning», er en livskriseroman med en skarp og insisterende feministisk undertone.
  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Marte Magnusdotter Solem: Noe av betydning. Roman. 300 sider. Aschehoug.

«Noen mener Virginia Woolf tok livet sitt i den tilstanden» påstår hovedpersonen Sara, da hun snakker om premenstruelt syndrom (pms) i romanen «Noe av betydning». Jeg fniser, men en liten kjerne av mørke finnes også i meg da jeg leser. For pms reduseres jo ofte til en mindre alvorlig tilstand enn det for mange reelt sett er, eller fenomenet blir «brukt for å unnskylde kvinners sterke emosjonelle reaksjoner», som Sara påpeker. 

Noe av betydning er skuespiller og forfatter Marte M. Solem (f. 1978) sin andre roman. Vi møter en regissør, Sara (39), som etter flere kortfilmer skal dra i land sin første langfilm. Den skal omhandle premenstruelle tilstander.

Så rakner det.

Samtidig som eksmannen bestemmer seg for å ta med deres sønn Brage til USA, får Sara avslag på søknaden om produksjonsstøtte til filmen. Fram til sønnens avreise rutsjer hun ut i deretter ut i en – om enn ikke ekstraordinær – pinefull krise som går på både lommeboka og identiteten løs. Som Saras filmfotograf sier det: «Hvis man knytter hvem man er, bare til hva man jobber med, kan det bli ganske utfordrende når man ikke er arbeidsfør lenger» – eller – føyer jeg til – av andre grunner avskjæres fra prosjektene en brenner for. 

Saras opplevelse av hvordan grunnleggende identitetsmarkører krakelerer, smis i romanen sammen med glimt fra filmens tiltenkte tematisering av pms. På denne måten blir «Noe av betydning» en livskriseroman med en skarp og insisterende feministisk undertone. Riktignok bærer boka flere kjennetegn på en type lettvint satire det er (for) mye av i vår samtidslitterære fauna: tilsynelatende krass tekst, som likevel driver ganske ufarlig harselering med mildt deprimerte, fraskilte middelklassefolk i førtiåra.

Likevel tror jeg Solem, med sin spøkefulle og inderlige skildring av menstruasjonssyklusens faser og følelseslivets luner, kan appellere bredere, på tvers av både alder og sosiale lag. Menssyklus-motivet brukes på snedig og vellykket vis til å undersøke hormonenes og følelsenes plass i hverdagsliv, kunst og offentlig samtale. Bruddstykkene som vi presenteres fra den tiltenkte filmen – blant annet bilder som involverer en elg, trær og en hel elv som blir til blod – er både såre og hardtslående.

Til sammenligning blir romanens plot litt vel forutsigbart. Saras livsomveltning overrasker ikke i like stor grad som filmen hennes antagelig ville gjort. Men: vi får tross alt mange glimt fra regissørens skrinlagte (livs)verk, noe som virkelig gjorde leseropplevelsen vel verdt. 

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Vår anmelder trodde hun leste om en kvinne, men det var helt feil...

  2. Ung kvinne + voksen mann = traumer (og en god bok)

  3. Debuten var sjokkerende god. Her er bok nummer seks

  4. Har hun mensen ...?

  5. Nå er krim­dronningene tilbake på hjemme­banen

  6. Dundrende gode små­historier fra et Ukraina i kon­flikt

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse