– Vi må slutte å lage uterom i byen som ingen vil bruke

– Dropp konkurransen med Kvadrat, lag gode byrom, få inn tre, planter, vann, stoler og bord, myk opp, og for alt i verden: Steng sentrum for biltrafikk, sier Stian Robberstad.

– Både Torget og området utenfor Konserthuset er steder som sier «kom deg bort». De er kalde, harde og utrivelige, sier Stian Robberstad. Foto: Pål Christensen

  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Det vi trenger er en røykelov for Stavanger sentrum, et radikalt grep, noe som monner. Det vi holder på med nå...

Dersom han hadde hatt hår, ville Stian Robberstad revet seg i det, men han må nøye seg med å gni seg litt i skjegget.

– Vi har noen veldig gode områder i Stavanger. Arneageren er strålende. Takk og pris for at de store trærne fikk stå. Fargegata er fantastisk. Små steder som ikke er laget av betong, glass og stål. Steder der det ikke er biler. Folk vil treffe folk. Vi søker intuitivt mot gode, lune, myke plasser. Problemet i Stavanger er at vi har for få av dem, og flere av de nye områdene er det stikk motsatte. For store, kalde, utrivelige plasser. Biltrafikk, støy, elendig planlegging, dårlig arkitektur, vindfullt. Dette bør vi ikke finne oss i.

Robberstad har studert arkitektur og kunst, jobbet på Tou og driver nå sitt eget produksjonsselskap. Arkitektur, uterom, urbanisme og byer har alltid opptatt ham. I Stavanger mener han vi har både gode og grelle eksempler på hvordan et byrom bør lages.

– Det som bekymrer meg er at mange av de nye stedene som bygges går i de samme fellene. Vi bygger for mange uterom folk ikke vil bruke. Det er det motsatte av det byen trenger.

Foto: Pål Christensen

Jess og neeeei!

På oppfordring fra Aftenbladet har han plukket ut byområder han mener funker godt. Lista ser sånn ut:

  • Arneageren
  • Fargegata
  • Noen av uterestaurantene langs Vågen
  • Byparken (den gamle delen)
  • Domkirkeplassen/Bankplassen
  • Lekeplassen bak Verksgata

– Fargegata er er glimrende eksempel vi må lære av. Et privat initiativ i det som var byens grimmeste gate. Et par riktige grep, bort med bilene og fram med stoler og bord, farger, planter og myke elementer, så koker det. Hvorfor gjør vi ikke mer av det når vi vet at det fungerer?

Robbestad mener vi må lære av Gamle Stavanger, Fargegata, Arneageren, Sjøhagen og lignende steder og lære. Han vil myke opp, bruke planter og trær, vann, stoler og bord som ikke nødvendigvis er boltet til betongen,

– Tenk deg å stenge Klubbgata for trafikk, åpne opp bekken fra Breiavatnet til sjøen og ta bort Jorenholmen.

Tilsvarende har han plukket ut områder som ikke fungerer:

  • Torget
  • Fiskepiren
  • Jernbanelokket
  • Nytorget (har potensial, men er ubrukelig grunnet trafikk og manglende tilrettelegging)
  • Konserthuset
  • Lendeparken
  • Den nye delen av Byparken

Nytorget har kjempepotensial, mener Robberstad, men brukes i dag som kombinert rundkjøring og parkeringsplass. Foto: Pål Christensen

Bort med bilen

Stavanger kommune skal snart vedta en ny sentrumsplan. Robberstad har deltatt i diskusjonene, og hans første bud er å få bort biltrafikken. Det er et mye mer radikalt grep enn formuleringer som «nullvekst i
personbiltrafikken», slik det står i planarbeidet.

– Folk vil ikke være der det er biler. Vi besøker ikke parkeringsplasser, vi vil ikke drikke kaffe i eksosen. Både hjemme og i andre byer møtes folk der det ikke er biler. Derfor mener jeg vi må stenge Stavanger sentrum for biler, i alle fall Kongsgata, Verksgata, Breigata og nedre del av Kirkegata. Buss- og biltrafikken kveler Kongsgata. Helst vil jeg stenge alt, fra Breiavatnet til Holmen med kraftige reduksjoner i Pedersgata og ut mot Konserthuset.

Arneageren er kanskje Stavangers aller beste uterom, sammen med Fargegata, mener Stian Robberstad. Foto: Pål Christensen

– Da vil noen butikkeiere si at de bare kan legge ned?

– Tvert om. Ved å ta bort bilene fra sentrum vil vi få en ny by. Det fungerer i Stockholm, i København og i andre byer, og det vil fungere i Stavanger. Vi må bare våge. Handelen vil ikke forsvinne. Noen hevder det ikke vil fungere, at det er for radikalt og utopisk. Men byen trenger en røykelov, noen som tar et skikkelig grep, upopulært hos noen og vondt i starten, men som garantert vil virke og revitalisere byen. La kjøpesenter vært kjøpesenter og byen noe annet.

– Så kjøleskap må vi kjøpe på Forus?

– Ja, og omtrent sånn er det nå også. Netthandelen kommer også til å ta en del av dette, så det vi trenger i byen er mat, drikke, opplevelser, kultur, samlingspunkter og småhandel. Kjøleskap på Forus, jakker og sko i sentrum.

«Et standardisert uteområde tilhørende et av byens desidert dårligst boligprosjekter» skrev Robberstad om 5° Øst. Bortsett fra noen formildende elementer på lekeplassen er han langt fra imponert over området som fikk kommunens byggeskikkpris. Foto: Pål Christensen

Skandalen på Torget

– Hva synes du om Holmen?

– Parkering, parkering, parkering og bilvei. Enormt potensial, umulig å få forløst uten å ta bort trafikken. Ingen setter seg på en parkeringsplass for å nyte kaffien sin. Ingen. Hele sjøen vår er okkupert av biltrafikk. Parkeringshuset på Jorenholmen, der teateret bør ligge. Fryktelig.

Turister som kommer til Vågen møter Burger King, Starbucks og 7Eleven. De burde møtt en mathall, lokale produkter og utsalg og et sted som innbyr til trivsel.

– Torget?

– Torget er en skandale, et hårreisende skrekkeksempel på hvordan det ikke skal gjøres. Piazzaen så kanskje fin ut på tegnebordet, jeg forstår tanken, men det fungerer ikke i praksis. For stort, kaldt, masse vind. Hvem vil stå midt på plassen og snakke i 20 minutter? Hvem setter seg ned der og spiser? Torget har blitt et sted du kommer deg over så fort du kan. Det burde lages på nytt.

Robberstad tar fram et bilde på telefonen som viser en ny benk på Torget.

– God tanke, men rett foran den står...en bossdunk! Og det lyset som er det om kvelden kunne vært henta fra et, unnskyld ordbruken, et horehus. Helt vanvittig. Det svikta i planleggingen, og det svikter i forvaltningen av området.

Stein, stein, betong, stål

– Konserthuset?

– God lyd i den ene salen. Uteområdet er elendig. Stein på stein på betong på stål. Paddeflatt helt til det blir for bratt. Vond lyd, gufsen vind. Du må opp på baksiden for å finne noe grønt og noe treverk. Før du skal på konsert blir du møtt av parkering, disse absurde terrorgjerdene og en kald løpetur fram til de blytunge ståldørene. I motsetning til Operaen i Oslo, som innbyr til bruk, sier dette området «kom deg bort». Det kan brukes en gang eller to til store konserter, men det er det. Vi må slutte å lage sånne uterom.

Robberstad liker aktiviteten på innsiden av Konserthuset, men eksteriøret er han mindre imponert av. Foto: Pål Christensen

– Nytorget?

– Der venter i - forgjeves - på at noe skal skje. Nå er det et udefinert område med parkering og trafikk. Vanvittig. Tenk det området mellom St. Petri, via metropolis, Martinique og inn mot Pedersgata, tenk hva det kunne blitt.

Robberstad vil ha en by, og byplanlegging, som tenker mye mer på folk og bruk og mindre på utbyggerprofitt og trafikk.

– Folk er der folk er. Det bør være rettesnoren.

Robberstad mener uterestaurantene i Vågen har forstått mye.

– Der er det avgrensa områder, du får varme og tak over hodet. Trevegger, planter, musikk, folk og friheten til å drikke og røyke. Særlig når Vågen stenges for trafikk fungerer det området veldig godt.

– Nytorget har enormt potensial, men vi utnytter det elendig, sier Robberstad. Foto: Pål Christensen

All makt

Som et tankeeksperiment gir vi Robberstad all makt. Resultatet blir omtrent sånn: Bort med bilene fra Breiavatnet, ut mot Konserthuset, rundt Holmen og bort til Bergelandstunellen. Varetransport, men ikke privatbiler. Inn med trær og planter, soner som er overbygget, glass over noen gater. Mathall i Burger King-huset, kobling til Fisketorget, bryggeri, Idsøe, ost fra Stavanger og kveite fra Hjelmeland.

– Men hadde vi brukt det?

– Ja! Det er dette vi elsker i andre byer. Hvorfor i all verden har vi det ikke sånn hjemme? La turistene møte dette, ikke amerikanske kjeder. De må vel være her, men rundt Torget burde det koke av Stavanger, av historie og av oss som bor her. I dag er det...nitrist. De trekkes mot Gamle Stavanger. Lunt, mykt, brostein, blomsterkrukker, særpreg. Hvor mange biler er det der? Hvor mye betong? Hvor mange åpne steinsletter? Stål? Parkeringsplasser?

Foto: Pål Christensen

Robberstad drømmer om politikere, byplanleggere, arkitekter, private initiativer og næringsdrivende som våger. Han vil ha velgere som krever at politikerne har en «aktiv boligpolitikk, som vi ikke har hatt de siste 30–40 årene». Strengere krav til utbyggere. Og ikke minst mener han vi skal lære av de vellykka prosjektene.

– De gjorde det i Fargegata. Hvorfor gjør vi ikke mer av det vi vet fungerer? Det vi bygger nå skal stå i 100–200 år. La kjøpesentrene ha parkering. Mikro og TV kan vi kjøpe i Hillevåg eller på Forus. Byen må være noe annet.

Foto: Pål Christensen

Publisert:
  1. Fargegata
  2. Stian Robberstad
  3. Stavanger
  4. Byplanlegging
  5. Arkitektur

Mest lest akkurat nå

  1. – 1,2 millioner nordmenn kan få vaksinen i første omgang

  2. Åpen konflikt mellom ordførerne i møte om veikutt

  3. – Krokodilletårer fra MDG om Rogfast

  4. Vi har anmeldt 32 juleplater: Bare én får terningkast seks

  5. De trodde munnbind beskyttet. Så gikk de syke på jobb i sykehjemmet.

  6. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall