Rørende og intens kunstperle

Om du liker å sitte ytterst på stolen i sitrende spenning på kino, skal du se denne finske filmperlen om en aldrende kunsthandlers siste kunstinvestering.

Kunsthandleren Olavi og barnebarnet Otto på auksjon. Otto er ikke enig i Olavis vurderinger om hva som er bra kunst. Foto: Fidalgo

  • Elisabeth Bie
    Elisabeth Bie
    Journalist
Publisert: Publisert:

Det siste kuppet

iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Originaltittel: Tuntematon mestari. Sjanger: Drama. Nasjonalitet: Finland 2018. Regi: Klaus Härö. Manus: Anna Heinämaa. Skuespillere: Heikki Nousiainen, Amos Brotherus, Pirjo Lonka. Lengde: 1 time 34 min. Aldersgrense: Tillatt for alle. Kinopremiere: 26. juli.

Grade: 5 out of 6

Hvem skulle tro at en liten film om en aldrende, støvete kunsthandler i et falmet kjellerlokale i Helsinki skulle gå påkostede thrillere i næringen? «Det siste kuppet» skaper en spenning så sitrende at det nesten ikke er til holde ut. Fordi den lykkes så godt i å få oss til å føle hvor mye som står på spill for en gammel mann. Og hans nærmeste familie.

Kunsthandleren Olavi har levd og åndet for kunst og forretningen sin i alle år. Datteren og barnebarnet har han lite kontakt med. Når han nå nærmer seg pensjonsalder, er tidene dårlige for den type kunst han satser på. Marginene har skrumpet inn, det samme har kundegrunnlaget. Den evige drømmen om å gjøre det virkelig store kuppet, å kjøpe et stort kunstverk billig for så å selge det for en formue, lever bare så vidt i ham nå.

Så finner han Bildet

Helt til han kommer over et usignert maleri på en kunstauksjon. Olavi bare vet. Dette er stort, dette er kuppet han har ventet på. Men er maleriet ekte? Hvor mye er bildet egentlig verd? Og hvordan skal han kunne dokumentere verdien?

Olavi legger inn bud på den skjebnesvangre kunstauksjonen. Foto: Fidalgo

Samtidig må han motvillig la barnebarnet Otto jobbe i kunsthandelen i skolens arbeidsuke, en tenåring han knapt kjenner. Det skal vise seg at dette praktikantoppholdet er et lykketreff på så mange måter. Otto er et friskt pust og blir raskt engasjert i jobben. Han bringer ungdommelig overmot, og stiller spørsmål som får Olavi til å se nærmere på sine egne inngrodde arbeidsmetoder. Olavi endrer seg nok mer på tidsrommet filmen skildrer enn han har gjort de siste 40 årene.

Egoistisk og ensporet

Kunsthandleren Olavis er nydelig og følsomt spilt av Heikki Nousiainen. Stakkarslig, egoistisk og ensporet, ja visst. Men blir likevel et menneske vi bryr oss om og ønsker alt godt. Mye av filmens nerve springer ut av det.

Den anerkjente regissøren Klaus Härö har valgt en lavmælt og realistisk stil, ispedd en anelse varme, men uten de store virkemidlene i denne nydelige filmen om en lukket og småkynisk bransje. Og om mennesker som ulmer så sterkt at de brenner alle broer.

Publisert:
  1. Film
  2. Filmanmeldelse
  3. Anmeldelse
  4. Finland

Mest lest akkurat nå

  1. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall

  2. Lokale entreprenører drar inn milliarder på vindkraft - blir trakassert og truet

  3. Da Tomas (14) landet i denne hoppe­gropen, ble han lam fra halsen og ned

  4. Go-Ahead kutter avganger på Jær­banen allerede fra fredag

  5. Farse har blitt Jærens mest populære lunsjrett

  6. Naboklager førte ikke frem. Omstridt Hundvåg-hus godkjent