Krimdebutanten slår knockout på veteranen

KRIM: Begge er krimforfattere. Men det er nesten det eneste de har felles, veteranen og debutanten. Kjør duell; Jørgen Brekke vs Helene Flood.

Publisert:

Helene Flood er debutanten som allerede er solgt til over 20 land – og glad i indre spenning.

Tarald Aano
Redaktør
  1. Jørgen Brekke er en suksessrik krimforfatter, oversatt til mange språk – og glad i skrekkelig vold.

Grade: 4 out of 6 stars

Jørgen Brekke: Menneskehunger. 351 sider. Gyldendal

Grade: 6 out of 6 stars

Helene Flood: Terapeuten. 400 sider. Aschehoug.

OK, de to har litt mer til felles enn at de skriver krim. Begge har akademiske utdannelser (han lektor, hun psykolog), begge kan se fram til en suksessrik høst - med gode kritikker og høye salgstall, garantert. Og begge har gjort seg bemerket også utenfor landets grenser: Brekke er oversatt til om lag 15 språk - og Flood er solgt til 23 land allerede før første bok er gitt ut. Det blir store forventninger av sånt.

Men ellers er de svært ulikt. Vi tar det punkt for punkt.

Brutalt – og stille

Jørgen Brekke er klar med sin åttende voksenkrim og holder fast på hovedoppskriften sin: Brutale og groteske detaljer pakker inn en krimgåte som har forgreininger langt tilbake i tid. Denne gang kobles en flere hundre år gammel jakt på en mulig kannibal med bestialske drap i Trondheims restaurantelite. Og Brekke legger som vanlig ikke noe mellom: Folk drepes, parteres, serveres og spises.

Jørgen Brekke er en suksessrik krimforfatter, oversatt til mange språk – og glad i skrekkelig vold.

Hos krimdebutanten Helene Flood er det helt annerledes. Her får vi knapt nok skildret volden. Gjennom jeg-personen, en kvinnelig psykolog, får vi rullet opp det som etterhvert viser seg å være et drap. Men vi får ingen blodige detaljer, fordi spenningen hos Flood ligger et helt annet sted, i alle ubesvarte spørsmål om ektemannen som likevel ikke reiste på hyttetur med kameratene sine: Hvorfor løy han – eller løy han egentlig? Jobbet han virkelig så mye overtid som han sa, eller finnes det annen kvinne?

Gammel og ny trend

Personlig har jeg mye mer sans for den psykologiske spenningen som skapes i Floods fortelling. Her kryper uroen inn over oss gjennom stille setninger som røper at jeg-personen tviler på sine egne observasjoner, sin egen virkelighetsoppfatning: Hang gardinene virkelig slik sist jeg så dem? Sto stolen akkurat sånn? Har noen vært her – eller er jeg i ferd med å miste grepet?

Den nagende, voksende fortvilelsen skaper et fortettet drama av uhygge som først og fremst foregår inne i hodet på jeg-personen – ikke i fysiske hendelser som skriker mot leseren.

Slik sett er Flood mer moderne enn Brekke: Den psykologiske thrilleren er det nye store de siste to-tre krimårene, mens den grafiske volden heldigvis ikke er så dominerende som før.

Helene Flood, selv psykolog, er krinmdebutanten som allerede er solgt til over 20 land – og glad i indre spenning.

Folka, språket

Jørgen Brekke skal likevel ha ros for å ha skapt et etterforskerteam som funker, i bok etter bok. En godt voksen småbarnsfar er sentrum i oppklaringen, og han er omgitt av folk som får farge og liv selv om de ikke beskrives side opp og side ned. Bipersonene står altså fram som egne karakterer, og det viser at Brekke er en svært effektiv forteller. I tillegg leverer han språklige godbiter som denne, om en pengelens, single kvinne i 50-årene med altfor stort forbruk: «Hun var ofte deprimert på en måte som kostet penger». I det store og hele er Brekke en av de norske krimforfatterne som skriver best; han har tempo, temperatur og godt språk.

Helene Flood overbeviser likevel enda mer. Hennes persongalleri er mye mindre; strengt tatt er det jeg-fortelleren som får all oppmerksomhet, alle andre er skygger som glir forbi. Hun er til gjengjeld vel verdt å lese, for i setning etter setning, avsnitt etter avsnitt, dag etter dag åpner hun seg for leseren. Først framstår hun som en kvinne med kontroll; muligens med en irriterende hang til å analysere alt og alle, hvordan de snakker, hvor de fester blikket. Hun vil forstå. Alt. Og alle. Og aller mest seg selv.

Derfor er Flood sin tekst malende, tidvis nesten monoton. Men den driver likevel handlingen framover, og hvis jeg noen gang skal bruke klisjeen «umulig å legge bort», må det være om «Terapeuten».

I Brekkes «Menneskjehunger» skjønte jeg ganske tidlig tegningen, for oppskriften er velbrukt. Men i Floods «Terapeuten» var jeg oppriktig spent på om det faktisk var inntrengere i huset hennes – eller om de bare lusket inn i hennes hodet. Om det virkelig fantes en annen kvinne – eller om hun var skapt av terapeutens sjalusi. Om hun var offer for en drittsekk av en mann – eller om hun selv var den største drittsekken.

En konklusjon?

Konklusjonen er enkel, og selvsagt preget av personlige preferanser. Både Brekke og Flood vil høste solide kritikker, begge vil selge godt. Men skal jeg anbefale en av disse, er jeg overhodet ikke i tvil: Les Helene Floods «Terapeuten», antakelig en av årets beste krimthrillere.

Jørgen Brekkes «Menneskehunger» blir utgitt 9. august.

Helene Floods «Terapeuten» blir utgitt 16. august.

Publisert: