Stort spenn og sterke følelser

BOK: Medrivende om den spanske borgerkrigen og spanjoler i chilensk eksil.

Publisert: Publisert:

Aftenbladets anmelder opplever Isabel Allendes bredt anlagte familie- og kjærlighetskrønike «Over havet» som medrivende, ja, tidvis mesterlig. Foto: Gyldendal

  • Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker

Grade: 5 out of 6 stars

Isabel Allende: Over havet. Roman. Oversatt av Signe Prøis. 382 sider. Gyldendal.

Jeg liker å lese, jeg reiser mye, og stadig opplever jeg at nye bøker kaster lys over gamle, eller at det livet dikterne skildrer, speiler virkelighetens verden slik jeg har møtt - og fortsatt møter - den.

Ekko som knytter seg til tidligere leseopplevelser og eget reiseliv er det mange av i det tjuefemte fiksjonsverket til Isabel Allende, diplomatdatteren som er født 1942 i Lima, er i slekt med den avdøde chilenske presidenten Salvador Allende og som debuterte med den magisk-realistiske mesterromanen «Åndenes hus» (1982), hun som har mottatt mer enn 60 litterære priser for forfatterskapet sitt, er oversatt til 42 språk og som med sine over 70 millioner solgte bøker er verdens mest leste nålevende spanskspråklige forfatter. Igjen og igjen har hun framstått som vital historieforteller med både romantiske klanger og et sterkt sosial-politisk engasjement på repertoaret.

Jeg har anmeldt flere av hennes romaner og har aldri lagt skjul på at de kan være av vekslende litterær kvalitet. Men den bredt anlagte familie- og kjærlighetskrøniken «Over havet» opplever jeg som medrivende, ja, tidvis mesterlig der den beveger seg fra intense dypdykk i den spanske borgerkrigen (1936-39) til en forviklingsrik, men like fullt godt balansert skildring av det chilenske klassesamfunnet fra 1939 til 1994. Her er det realismen og ikke magisk fantasteri som styrer stoffbehandlingen.

Mye av den dramatikken som forplanter seg gjennom snaue fire hundre romansider, knytter seg til bøker jeg tidligere har hatt glede av, steder jeg har besøkt, og viser at den politisk radikale poeten og nobelprisvinneren Pablo Neruda (1904-1973) – en sentral skikkelse i «Over havet» - fikk rett både da han konstaterte at den spanske borgerkrigen er «en blodig torn som aldri mer skal kunne vristes ut av den menneskelige samvittighet», og da han hevdet at «latinamerikansk litteratur speiler en kollektiv glede født ut av den kollektive smerten», noe ikke minst viktige kapitler i chilensk historie illustrerer.

Ernest Hemingway, George Orwell, Arthur Koestler, André Malraux, Arturo Barea, Victor Serge, Antony Beevor og Lydie Salvayre, Nordahl Grieg, Lise Lindbæk, Jan Jakob Tønseth, Karsten Alnæs, Kjartan Fløgstad, Bror Hagemann og Elisabeth Vislie er blant dem som enten skjønnlitterært eller på sakprosa har skildret hvordan anti-fascistiske idealister fra hele verden sammen med politisk liberale eller radikale spanjoler forsvarte den demokratisk valgte regjeringen mot den Hitler- og Mussolini-støttete hæren, dessverre med fatale følger.

Isabel Allende lar en akademikerfamilie fra Barcelona illustrere den spanske borgerkrigstragedien. To sønner kjemper ved fronten, den ene, sjarmøren Guillem, dør, den andre, sykepleieren Víctor, må sammen med Roser, brorens gravide kjæreste, flykte til Frankrike, før de to i 1939, da som motvillig ektepar, i lag med over to tusen andre spanske flyktninger, fraktes til Chile med skipet «Winnipeg», chartret av Pablo Neruda, landets konsul i Paris. En episode som nobelprisvinneren har berørt i selvbiografien «Jeg tilstår at jeg har levet», og som jeg brått erindret da jeg i 2008 besøkte Valparaísos havn og snublet over en minneplate om nettopp «Winnipeg» og de spanske immigrantene.

I eksil utdanner Víctor seg til lege, mens Roser gjør karriere som pianist, to individuelle livsløp som veves tett sammen med sosiale og politiske trekk i det chilenske samfunnet. Mye oppmerksomhet vies Salvatore Allendes og Unidad Populars valgseier i 1970 samt det USA-støttete militærkuppet tre år seinere, etterfulgt av et langvarig juntastyre med all den undertrykkelsen det medførte. Massearrestasjonene og uhyrlighetene som utspilte seg på nasjonalstadionet i Santiago, mordet på visesangeren Víctor Jara, konsentrasjonsleirene i ørkenen – alt formidles med hellig, velsignet vrede, samtidig som romantikeren Isabel Allende, ikke uventet, speiler seg i den turbulente, men i sum akk så søte kjærlighets- og eksilhistorien til Víctor og Roser.

Som i de fleste Isabel Allende-romaner er kontrastmontasjene mange og markante. Uavlatelig svinger teksten mellom ulike motivisk-tematiske poler, mellom fattig og rik, kjærlighet og hat, idealisme og egoisme, fredslengsel og kynisk voldsbruk, demokrati og diktatur. Folk ofrer seg heroisk for en rettferdig sak og håper å kunne skape en bedre verden. Eller de mangler moral, angir, sviker, arresterer, torturerer og dreper. Tydeligere enn mange andre som har skrevet om den spanske borgerkrigen og Allendes vekst og fall, påviser Isabel Allende krigsforbrytelser og politisk dumskap også blant de radikale kreftene som hun har sympati for. Det styrker troverdigheten i framstillingen hennes.

Selv om første del av teksten er mer vellykket enn avslutningen på historien om de to som lærer å elske hverandre, og til tross for at dikteren ikke alltid lever opp til idealet «Show, don’t tell»: «Over havet» er medrivende lesning.

Publisert: