Griselekker skildring av tomhet og frustrasjon

UTSTILLING: En deilig utstilling å bevege seg i, skriver vår anmelder om Christer Gleins arbeider som vises i Kannik i Stavanger.

  • Anne Therese Tveita
    Anne Therese Tveita
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

BGE, Stavanger. Christer Glein: Vekten av ingenting. Malerier. Til 23. juni.

Med et respektfullt nikk til de store kunstnerne før ham, har Christer Glein, slik han har gjort det før, forholdt seg ubeskjedent tett opptil kunsthistoriske epoker og stilretninger. Glein sier selv at han som maler har kjent på den selvpålagte, abstrakte «vekten av ingenting» i sitt forhold til lerretet, seg selv som kunstner og i forholdet til kunstnere før ham.

I utstillingen Vekten av ingenting har han unektelig forsynt seg av og tatt lærdom fra kunsthistorien og særlig viser hans arbeider klare pekere til de store modernistene. I tillegg er flere stilretninger og store kunstnere representert både i formspråk, penselstrøk og palett.  Her er mye man kan dvele ved, men å ramse opp referanser fra kunsthistorien blir mindre interessant, for til forskjell fra tidlige arbeider ser vi med stor tilfredsstillelse i «Vekten av ingenting» en mye tydeligere tilstedeværelse av kunstneren Christer Glein.

Èn sammenligning kommer man likevel ikke utenom; Fremmedfølelsen var modernismens kanskje viktigste tema da kunstretningen først gjorde seg gjeldende mot slutten av 1800-tallet.  Følelsen av å ikke høre hjemme i en fremmed og uforståelig verden. Opplevelsen av savn etter samhold eller fellesskap mellom menneskene, og beskrivelser av det moderne mennesket som et ensomt individ har i løpet av året som har gått på ny blitt et tema.

Annerledesåret

Under den pågående pandemien har kunstnere, som alle oss andre, kjent på en tilsvarende fremmedgjøring i den plutselige store tomheten, vakuumet som oppsto da alt stanset opp. Impulser utenfra, den vante daglige rytmen og rutinene man automatisk og ubemerket tok for gitt ble plutselig borte og man ble isolert. Når verden stanset opp ble for mange kunstnere atelieret stedet hvor impulser og inntrykk skulle både hentes og bearbeides. Glein er i så måte intet unntak

Over 20 større malerier er utstilt, fordelt over galleriets to etasjer. Det hele oppleves likevel behagelig luftig. 

De store maleriene er hengt lavt på veggen og oppleves på finurlig vis som om de deler rommet sammen med betrakteren. Abstrahert til det ytterste finner man konturene av en kropp, -kunstneren selv. Beina veier tungt mot jorden, nærmest forankret. Det samme motivet går igjen i flere av verkene; Den lutende, sterke kroppen, den energisk mannen under arbeide. Den enorme kroppen fyller hele billedflaten, tidvis krøker han seg som om billedflaten er for liten og truer med å sprenge ut av dem. 

Monteringen er overraskende, og den er effektiv, for med den lave plasseringen understrekes opplevelsen av et møte med mennesket i dem. 

En dagbok

Gleins utstilling kan leses som en dagbok. Da verden utenfor atelieret stanset opp rettet han blikket innad, mot seg selv, kunstneren -og mot en kunstner isolert i sitt atelier. Arbeidende med sine malerier men også med en forsterket bevissthet og opplevelse av sin egen tilstedeværelse, kroppens bevegelser. penselen i hånden, penselen med malingen, malingen mot underlaget. 

Flere malerier har også fått navn etter ukedagene. Lørdag og søndag er derimot borte, slik den tradisjonelle betydning av fenomenet helg plutselig ble meningsløs under pandemien da alle dagene etterhvert gled over i hverandre. 

Maleriene beskriver opplevelser av tomhet og frustrasjon “griselekkert” gjennom alle utstillingens arbeider -, som i Maler i raseri, hvor fragmenter av gyldne hudtoner danner konturene av en kropp oppløst og sammenfiltret i -og i kontrast mot de harde, klare linjene av noe som ligner ei gardintrapp eller et staffeli. 

Teknikken bak arbeidene er, som man har lært seg å forvente av Christer Glein, fortreffelig. I sitt etterhvert gjenkjennelige formspråk benytter han seg rikelig av sitt imponerende repertoar av maleteknikker, -understreket av en gjennomført behagelig palett. Lag på lag med teksturerte geometriske former i fargefelt og papirbiter danner likevel luftige, taktile tredimensjonale effekter og man opplever at man nærmest kan stikke hodet gjennom maleriene. Alt i alt en deilig utstilling å bevege seg i.

Publisert:

Kunstanmeldelser

  1. Endelig får vi se hva kunstmuseet har kjøpt inn de siste årene – og det er blitt en skikkelig skattkiste!

  2. Her går vår anmelder rundt og nikker gjenkjennende

  3. Stortalentet innfrir – dette er til å bli glad av

  4. «Nei, dette er ikke bra»

  5. «Det er å håpe at dette vil bli et seriøst galleri, for slike har vi ikke for mange av i denne byen»

  6. Dette materialet har folk, og kunstnere, jobbet med i over 20.000 år

  1. Kunstanmeldelser
  2. Utstilling
  3. Anmeldelse
  4. BGE Contemporary Art Projects