Jenta som ventet på seg selv

BOK: Fra undrende barn til klarsynt skildrer av sosialdemokratiets slingrende vei mot undergangen.

Svenske Lena Andersson er aktuell med romanen «Datteren».
  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Lena Andersson: Datteren. Roman. 272 sider oversatt av Gøril Eldøen. Gyldendal.

Lena Andersson (1970, debut 1999) ruver. Vinterens ferske roman, «Datteren», fortsetter der den forrige slapp: Den heter «Sveas sønn» og handler om det svenske folkehjemmets vekst og oppløsning slik Andersson skildrer det gjennom én familie i tre generasjonsledd. Den har stor overføringsverdi til norske forhold, hvor også velferdsstaten har kulminert, og nå er truet.

Tredje generasjon i denne familiekrøniken består av søskenparet Erik og Elsa. Det er Elsa som er tittelens datter og hovedperson. I romanens første del følger vi henne fra toårsalderen, et alvorlig, grublende og spørrende barn til hun er ferdig med videregående, reservert og blyg, analyserende nysgjerrig, og samtidig ærgjerrig på det feltet hun vet hun har mye å hente: I et samfunn bygget på likhet, konformitet og likeverd er sport og musikk de to områdene der enerne blir beundret og fortsatt får briljere (vi har også i prinsippet enhetsskole, men koster som svenskene på oss idrettsgymnas og egne kulturskoler, for eksempel).

Unge Elsa vet med seg selv at olympisk langrennsgull en gang kan bli hennes, inntil hun en dag imploderer som trenings- og konkurransefantom, blir storspiser og feit. Hun taper i første omgang kampen mot kroppen, i en «kaotisk vingling mellom avholdenhet og fråtsing».

Elsa har et sterkt behov for å forstå, seg selv og omgivelsene. I romanens andre del drar hun til USA som au pair, med en sosialdemokratisk forståelse av begrepet «au pair» som rett oversatt betyr at hun er på samme nivå som sine arbeidsgivere, og skal behandles deretter. Den forestillingen blir effektivt flådd av henne, fra Chicago til California, men ikke hennes utrettelige iver etter å lære språk og studere lingvistikk, som til slutt tar henne tilbake til Sverige og til en svensk lingvistikkutdannelse.

Et overfladisk referat av Elsas liv fra barneår og oppvekst i nyetablert stockholmsk «folkhem» til universitetsstudier i USA og Sverige – hun er jevngammel med sin forfatter, ser man i noen nennsomt plasserte tidsmarkører – kan bare så vidt antyde hva denne vakre romanen i all sin språklig dagklare presisjon forteller utover sin egen historie: Den er et portrett av en person og en epoke fra forfatterens «arkiv av frysetørrede minner», en skikkelig grådig, personlig og samfunnsmessig, «kaotisk vingling mellom avholdenhet og fråtsing».

Gjennom hverdagene til en fremmedspråklig student (hun prøver seg på spanskkurs før hun er helt hjemme i californisk engelsk) som tar henne videre til ganske oppdaterte lingvistiske teser, blir den en historisk à jourføring til det som er vår egen skandinaviske samtid uten endegyldige svar på noe som helst, «i denne ånd av dogmefrie dogmer»: Som vi alle kjenner igjen i slagord som at vi må ta vare på oss selv, at vi selv bestemmer hvem vi er, hva som er verdifullt (for oss, det også), «metoo», sagt med ett ord.

I forlengelse av «Sveas sønn» fortsetter «Datteren» sin analyse av velferdsstat og «folkehjem» som er på vei til å smuldre hen, mens vi fortsetter å gomle på «forrådet av faste fraser» (med smak av «dugnad» og ministerros for at vi har vært «flinke», som norske eksempler), i en svensk samtidsroman fra det året da koronaen parkerte oss.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Litteratur
  3. Roman
  4. Anmeldelse
  5. Bøker

Mest lest akkurat nå

  1. – Begrunnelsen er latterlig og føyer seg inn i et klart mønster

  2. Ble avvist av SUS to ganger – betalte 16.000 kroner for privat­behandling

  3. Forsvarer før avhør i Birgitte-saken: Siktede ønsker å forklare seg nå

  4. 15 menn vil etterfølge henne som havne­direktør

  5. – Tiltalte overvåket huset i flere timer før drapene

  6. På bursdagen sin fikk Camilla Finnesand en telefon: «Du må komme inn på sykehuset»