Kvinn deg opp, mann!

BOK: Hovedpersonen er så pinglete at han fortjener det kjipe livet sitt.

Publisert: Publisert:

Fredrik Lillebys debutroman mangler først og fremst en helt å heie på, mener Aftenbladets anmelder. Foto: Foto: Anna-Julia Granberg, Blunderbuss

  • Steinar Brandslet

Grade: 2 out of 6

Fredrik Lilleby: Sorenskriveren som ville bli gatefotograf. Roman. 183 sider. Cappelen Damm.

En dag tar Helge Kaspersen et bilde av den tøffe kollegaen Bibbi som spiser pølse, helt uten at hun vet det. Er det galt? Er det noe seksuelt ved det? Bryr noen seg?

Helge Kaspersen er glorifisert dommer, sorenskriver i en småby fordi kona kom derfra. Han er gift med fornøyde Randi fordi hun ikke tok abort, og derfor fikk sønnen vokse opp til å bli en kødd. Som ekstrapremie fikk de en anstrengende engasjert datter. Begge barna er også jurister. Kjipt.

Men han har aldri vært interessert i juss eller fredagsgrilling, og knapt nok i barna sine. Jus tok han bare fordi det var trygt. Isteden har han sprengende ambisjoner om noe kunstnerisk noe. Ja vel.

Han fotograferer derfor folk på gata. Kanskje har han talent, men ikke mot til å ta bilder under tvilsomme personvernforhold. Han legger snikfotograferte bilder ut på Flickr og håper på ros.

Helge Kaspersen er 52 år. Det er tilfeldigvis jeg også, og vi har mer felles. Vi har begge prøvd å skrive en bok, men mislyktes fordi vi var ubrukelige.

Nå har jeg stalket debutantforfatter Fredrik Lilleby på nettet. Han virker som en kjekk, venstregjenget skrue som for alt jeg vet også angrer på at han valgte å studere juss. Men Lilleby, Helge Kaspersen og jeg er nok alle flinkere til å dømme andre enn vi er til å skrive egne bøker.

Språket er dannet, presist og flatt som i domspapirer. I noen sider trodde jeg dette var bevisst. Uansett er det irriterende.

Teksten tortureres også av slitne vendinger som en omsorgsfull redigerer burde skutt. I bokas første setning får vi «bitt av fotobasillen». På samme side er «glødende opptatt». Senere får vi «lå liksom i kortene», «dødsens stille», «bitt av fotobasillen» igjen, «noe å sette fingeren på» og mye mer. Jeg har snoozet folk på Facebook for mindre.

Boka mangler først og fremst en helt å heie på. Å ønske seg noe annet er kanskje allmennmenneskelig. Men hovedpersonen er en småsutrete fyr som kan skylde seg selv.

Klimaks blir fomlete, liten og uverdig, som en seksuell debut, men ikke noe du vil huske.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-politiker søker om fritak fra sine politiske verv: - Livet sier «stopp litt nå» til meg

  2. Lærere med hovedfag klarer ikke løse nye eksamensoppgaver for videregående-elever i matematikk

  3. Hytta er 15 minutter hjemmefra: – Veien er kort, men jeg har følelsen av å være langt til fjells

  4. Dette må du vite om busstreiken

  5. Fire nye koro­nasmit­tede i Stavanger – ett av tilfel­lene har ukjent smitte­kilde

  6. Historien om Ullandhaug­tårnet: Se de unike bildene fra innsiden

  1. Litteratur
  2. Bokanmeldelse
  3. Roman
  4. Anmeldelse