Djevel, gullkalv og mobiltelefoner i Guds hus

KRIM: Dramatisk kortroman fra vekkelsesmiljø på Sørlandet.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Jørgen Brekke: Andre guder. Krim. 146 sider. Vigmostad & Bjørke.

Forlaget Vigmostad & Bjørke skal fram til 2022 gi ut serien Dekalogen, ti kortromaner som bygger på hvert av de ti bud. Jørgen Brekke er først ut med «Andre guder» som tar utgangspunkt i første bud, «Du skal ikke ha andre guder enn meg». Andre forfattere som er bekreftet er Arne Svingen, Knut Nærum, Håvard Syvertsen og Levi Henriksen.

Jørgen Brekke har løst oppgaven med å skive en kriminalroman. Men det er ingen mystiske bånd til fortida denne gangen, han går rett på sak og avslører både morder og offer på de første sidene. Resten av romanen dreier seg om hva som har skjedd og hvorfor.

Den drepte er Peter Isaksen, en karismatisk vekkelsespredikant i Kristiansand. Han driver den vellykkede menigheten Guds Bud, er god både til å forføre menigheten og samle inn penger, og bor i ei skikkelig kaksekåk i Vågsbygd. De som veksler på å fortelle historien er Jonny, en tidligere rusmisbruker og Linda, en from kristen som tilhører predikantens menighet. Jonny og Linda kjente hverandre i ungdommen, treffer hverandre igjen noen måneder før drapet skjer og innleder et forhold.

Forfatteren bruker først og fremst predikantens taler til å reflektere rundt det første bud. Isaksen hevder at hele sannheten finnes i Bibelen. «Ikke tenk, tro». Hva skal vi med internett når vi har Guds ord? Djevelen i dag er Timothy John Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web. Og dansen rundt gullkalven. Ja, det er selvfølgelig mobiltelefonen i dagens samfunn. Johnny, som har noen år på Blindern, er den som står for motspørsmålet: «Når Gud sier at vi ikke skal ha andre guder enn ham, innrømmer han ikke samtidig at det finnes andre guder»?

Forfatteren har laget et ganske fiffig plot, for hvem er det egentlig som forfører, forleder, fordreier og forbanner hvem? Han skriver lett og godt, men persontegningene er endimensjonale og lite troverdige. Vekkelsespredikant Isaksen er en slags essens av alle «ulvene i lammeflokken», ikke et virkelig menneske, og det han sier i talene sine framstår som de reneste sprøyt. Det umake paret med den kristne jenta og den tøffe gutten, det er en velkjent klisjé. Forfatterens forsøk på å knytte det hele opp mot første bud og en eneveldig gud, er overfladisk og lettvint. Ganske morsomt til tider, men jeg er ikke sikker på om det er forfatterens intensjon. Det blir spennende å følge fortsettelsen på serien, men foreløpig holder jeg en knapp på den polske filmskaperen Krzysztof Kieslowskis utmerkede filmserie Dekalogen fra 1989.