Bedratt og forlatt

BOK: Rasende aldrende dame, forsmådd og fortvilet, og like kåt som noen gang.

Wencke Mühleisen har fått gode kritikker for sin nye roman «Redd deg selv, lille hjerte». Så også i Aftenbladet. Foto: Kristian Jacobsen

  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6

Wencke Mühleisen: Redd deg selv, lille hjerte. 154 sider. Gyldendal.

Wencke Mühleisen (1953, debut 2010) bygger gjerne romanene sine på et selvopplevd, reflektert og gjennomprøvd erfaringsgrunnlag. Med «Redd deg selv, lille hjerte» har hun gitt stoffet hun bygger på, en veltruffet fiksjonalisert form.

Denne gangen er hovedpersonen en dame midt i sekstiåra. Hun heter Erika, og forteller romanen i jeg-form. Den åpner på en restaurant i Trieste, der hun og den jevngamle ektefellen gjennom tiår forbereder seg på hjemreisen etter en ferie der. Ferien får ikke noen lykkelig avrunding når hun omsider må ta innover seg at mannen i lengre tid har hatt et forhold til en mye yngre kvinne – og at han godt kan tenke seg å fortsette med det. Så hva sier nå hun?

Det korte svaret, ser leseren, er at hun går bananas. Riktignok er ekteskapet deres langt fra harmonisk: han har gått rundt og kjent seg styrt og kontrollert, hun har kjent seg avvist i «de siste åras ørkenvandring, høflig og vennlig, ikke helt uten omsorg», men resignert, uten forventninger. 

For tjue år siden var hun utro, og nå kommer hele samlivet deres tilbake i fryktelig rekyl. Mens han (tenker hun) ser for seg en vellystig framtid med en yppig, femten år yngre kvinne, frykter hun intenst å bli forlatt. Men om mulig enda verre er at hun i en både forestilt og virkelig verden som er så avskyelig (synes hun) opphengt på kropp og utseende, er det at hennes egen aldrende kropp blir forsmådd for den spenstigere Marie Dåsevik (!) på sånn cirka femti. Men verst av alt er det at hun er like kåt og sexlysten som noen gang.

Den siste halvdelen av «Redd deg selv, lille hjerte» skildrer med innforlivet intensitet Erikas fortvilelse og forbitrelse, sjalusi og depresjon, hennes sorg, hjertekvaler og graskap, samt selvfornedrelse i tanker, ord og gjerninger: Som de rasjonelle menneskene det gamle ekteparet gjerne vil være, forsøker de seg på fallrepet – og med ulike beveggrunner - på samtaleterapi og psykologveiledning, men selv hun må nok vite at det lite kan nytte. Og slik strekker romanen i sitt enkle, ikke alltid like soignerte, språk seg mot en åpen slutt, i denne sanselige bekrivelsen av kjødets lyst og sjelens ensomhet og som det ikke er noen aldersgrense for.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Roman
  3. Anmeldelse
  4. Litteratur
  5. Lydbøker

Mest lest akkurat nå

  1. Torvik beklager e-post: – Ikke rasistisk ment. – Kan oppleves rasistisk, sier professor ved VID

  2. Ny studie på demens: – Funnene er oppsiktsvekkende

  3. Volden på Vaulen badeplass: Tre gutter tiltalt etter at 15-åring ble slått bevisstløs

  4. Fjell­bygda nektet å dø. Nå har de store planer

  5. Nakstad: Den andre smittebølgen er trolig over kneika

  6. Er norsk statsborger og disponerer leilighet i Norge. Må likevel på karantenehotell: – Dette er internering