Storartet kandidat til Nordisk råds litteraturpris

BOK: Storartet første bind i romansyklus om tiden som har gått ut av ledd.

Danske Solvej Balle er nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen «Om utregning av omfang».
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Solvej Balle: Om utregning av romfang. Roman. Oversatt av Trude Marstein. 212 sider. Forlaget Press.

Danske Solvej Balle (f. 1962, deb. 1989) er blant de toneangivende representanter for skandinavisk litterær minimalisme fra nittiårene av, og nevnes gjerne sammen med jevngamle størrelser som Helle Helle og Christina Hesselholdt. Hun er med sin lyriske prosa hva man kan kalle erkjennelsespoetisk orientert i sin utforskning av eksistensfilosofiske og epistemologiske spørsmål i grenselandet mellom kunst og vitenskap. «Ifølge loven» (1993) har lenge vært regnet som hennes hovedverk.

Balle avviser et mekanisk verdensbilde og stiller seg åpen for erkjennelser som mennesket ikke har tilgang til gjennom en strengt rasjonell tilnærming. Det er kunsten som åpner for dette epistemologisk umulige. Den i Danmark kritikerroste «Om utregning av romfang», på norsk i Trude Marsteins upåklagelige oversettelse, er en bebudet septologi som Balle har brukt 35 år på å utvikle. De første tre bindene er innstilt til Nordisk råds litteraturpris. Her sies det også uttrykkelig: «Det var ikke mekanisk, det var noe annet». 

Hva dreier det seg så om? Tara Selter og ektemannen Thomas bor i et steinhus i Clairon-sous-Bois nord i Frankrike, der de driver antikvariatet T&T Selter. Under en reise til Paris blir hun sittende fast i tiden, nærmere bestemt den attende november, som gjentar seg om og om igjen. Hele romanen er et forsøk på å forstå og formidle denne opplevelsen, som ingen andre erfarer, heller ikke Thomas, som hun hver morgen må forklare hva som har hendt. Pussig nok betrakter han henne ikke som fullstendig gal, men tror på det hun forteller. Sammen leter de etter uregelmessigheter i tiden og tidspunktet da dagen vender tilbake, men det er umulig å avdekke et mønster. For det er også en vakker, men fortvilet kjærlighetsfortelling gjemt inni opphøret av tidens stadige fremadrettede bevegelse.

Dette er i seg selv ikke nevneverdig originalt. Temaet har vært behandlet i både litteraturen og populærkulturen, bl.a. i filmen «Groundhog Day» (1993), der Bill Murray opplever den andre februar i det uendelige. Balles mesterskap viser seg imidlertid i hennes språklige og filosofiske behandling av emnet. Det er også et metaperspektiv her. Hun teller dagene og skriver ned hva hun opplever, og det er disse nedtegnelsene som utgjør romanen.

Livsbetingelsene endres radikalt. Alt Tara sier, gjør, kjøper og forbruker, nullstilles dagen etter. Hun beveger seg fritt i den samme dagen, mens alle andre synes å sitte fast i en uendelig gjentakelse. Hun fortærer verden, Thomas står stille. Da vi møter henne, har hun gjennomlevd den attende november 121 ganger. Da første bind avrundes, befinner Tara seg i den attende november #366. Hun lytter til ektemannens bevegelser i etasjen over, lar seg «flyte med lydene, som en væske» (#146). Dag #122 hører hun «på lydene at det er den samme dagen», og heri ligger vel selve romanens kjerne gjemt: «øyeblikket hvor den faste grunnen forsvinner og det plutselig føles som om all verdens forutsigbarhet oppheves ... at verdens logikk og naturens lover bryter sammen».

Språket er vakkert, presist, dynamisk og organisk, krevende og fordrende, skarpt observerende, poetisk beskrivende, vekslende mellom det unnselige grå og det sanselige og fargerike, i en flytende syntaks med korte avsnitt, der enkelttekstene overlapper hverandre slik den attende november, enkelthendelser, detaljer og bestemte gjentakelser: «Det var bare tiden som hadde gått i stykker», stadig gjør det i handlingen. Med følsomt poetisk-filosofisk gehør avdekkes en stramt komponert fortelling om tid og språk, eksistensiell ensomhet, døden, havet og kjærligheten, som har et nær sagt uendelig tolkningsrom, der det ikke er til å unngå at en rekke av samtidens store spørsmål kan leses inn i verket.

«Om utregning av romfang» utfordrer leseren til å reflektere over tiden, verden og seg selv. Det er neppe tvil om at Solvej Balle her bereder grunnen for et storverk som nok må betraktes som hennes andre hovedverk, ja kanskje selve hennes magnum opus.

Publisert: