Om menn og mus, bamser og homser

ROMAN: Underholdende og tankevekkende om skeiv kjærlighet og skakke familieforhold.

Erik Eikehaug har skrevet morsomt, underholdende, tankevekkende og drivende godt om skeive i hovedstaden.
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Erik Eikehaug: Skatten og tyven. 376 sider. Gyldendal.

Det er noe ynkelig over den homofile, førtiårige hovedpersonen Vetle Hvesser i Erik Eikehaugs (f. 1982) gode, elegant komponerte roman, der han sårbar og smålubben subber retningsløst omkring i hovedstaden i gullbukser og kasjmirgenser, med en nesten desperat kjærlighetslengsel. Han gir etter for alle og byr seg fram for enhver.

Faren Hjalmar og broren Fartein er feirede forfattere, selv har Vetle en slaktet roman bak seg. Moren har for lengst forlatt dem. Det er i grunnen en oppsiktsvekkende dysfunksjonell familie det er tale om, med en særegen evne til å såre hverandre og legge traume på traume.

Vetle bor i «homoblokka» på Tøyen, elsker «Gilmore Girls», har et kne som stadig hopper ut av ledd og et dørhåndtak som stadig faller av, og har i tjue år vært forelsket i Tord fra homokollektivet «Bjørnehiet».

Romanen har den romantiske komediens særtrekk, og er befolket av snodige skruller og enerverende gladhomofile som stereotypisk nok liker Britney og Grand Prix og slipper fra seg ufrivillige hvin når sjampanjekorkene smeller, men som også har syrlige ufinheter, overkompenserende sarkasmer og manglende folkeskikk på hverdagsrepertoaret.

Her er en haug med kjente koder og populærkulturelle homoreferanser, og sikkert tusen flere for de innvidde. Det er dette krevende landskapet med skyhøy party-, glam- og lykkefaktor usikre Vetle forsøker å manøvrere i. Så kan man innvende at det tidvis blir for stereotypisk og repetitivt, at det kanskje blir for mye monomant homosnikksnakk og for få universelle knagger. Men i det alt vesentlige er dette både morsomt, underholdende og drivende godt skrevet om hovedstaden og dens «villskudd», krydret med intenst gnistrende og lysende lyriske passasjer, i en flerlagskomposisjon der fortiden griper inn i nåtiden.

Det som nok berører mest, er det underliggende alvoret, ledemotivene som løper gjennom teksten; Åsmund Sveens roman «Vinduet og vaaren», som ble refusert av Sigurd Hoel fordi utgangen for den skeive hovedpersonen bare kunne være at han ble heterofil eller tok livet av seg; Ahmad som ble knivdrept «fordi han virket homo»; og farens romanserie «Skatten og Tyven», som Vetle har levd hele sitt voksne liv i skyggen av.

Eikehaug skriver innsiktsfullt om behovet for anerkjennelse og lengselen etter kjærlighet, om å finne ut hva som gjør livet verdt å leve og gir det mening. Og sannelig har han ikke en liten feelgood-slutt på lur også.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Vår anmelder trodde hun leste om en kvinne, men det var helt feil...

  2. Ung kvinne + voksen mann = traumer (og en god bok)

  3. Debuten var sjokkerende god. Her er bok nummer seks

  4. Har hun mensen ...?

  5. Nå er krim­dronningene tilbake på hjemme­banen

  6. Dundrende gode små­historier fra et Ukraina i kon­flikt

  1. Bokanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Homofili