Første bind av gammel norsk historiebok ferdig

«Flatøyboka», et islandsk storverk om Norges historie før dansketida, skal <b>gis ut i sju bind av stavangerforlaget Saga bok.</b> Nå er første bind rett rundt hjørnet.

Historieprofessor Torgrim Titlestad, godt fornøyd med at det første av sju bind av Flatøyboka nå kan utgis i moderne norsk oversettelse. Foto: Jarle Aasland

  • Kristin Aalen
    Kristin Aalen
    Kulturjournalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

— På 1800-tallet og fram til 1990-årene så forskerne på den islandske «Flatøyboka» fra 1387 som en kaotisk samling dokumenter uten noen rød tråd. Når vi nå gir ut verket for første gang i moderne norsk språkdrakt, har vi trolig knekket koden for hva det skulle brukes til, sier historieprofessor Torgrim Titlestad.

En styrtrik bonde på Island, Jon Håkonsson, startet det kostbare prosjektet med å skape Flatøyboka sammen med øyas ledende prester. Dette skjedde i en tid da Island og Norge var tett sammenknyttet kulturelt.

Men likevel, hvorfor fylte de 113 sider med kalveskinn med alt fra den store Olav Tryggvasons saga om diverse konger, til en saga om hvordan de legendariske vikingene var leiesoldater med hovedkvarter på kysten av dagens Polen? Og hvorfor legge til den mytiske fortellingen om Eirik den vidfarende som dro til Bysants for så å dra på leting etter paradis?

Historiene i Flatøybok forteller også om et samfunn med helt andre idealer og lover og gir også et innblikk i levemåten for 1000 år siden.

Lærebok for ung konge

På 1990-tallet kom islendingen Olafur Halldorson på sporet av hensikten.

— Tenk på at Svartedauden fra 1348 utraderte vel 50 prosent av Norges befolkning. Tre tiår før døde Håkon 5. Magnusson, siste konge i Hårfagreætta. Det en gang så mektige norske kongeriket lå med brukket rygg, mener historieprofessor Torgrim Titlestad.

Den styrtrike bondens optimistiske plan var å sende Flatøyboka til tenåringen Olav 4. Håkonsson, en dansk kongesønn som bare 10 år gammel – i 1380 – ble plassert på Norges trone.

— Flatøyboka var ment som en styringsmanual for den unge kongen. Ved å lære om de første menneskene i Norge til de norske kongenes styresett, ville han få kunnskap til å regjere på best mulig måte og unngå et tyrannisk styre. Med Olav Tryggvason og Olav den Hellige som forbilder ville de utdanne en rettferdig konge som skulle skape balanse mellom samfunnskreftene.

Tenåringskongen døde

Men planen gikk i vasken. Olav 4. døde, bare 17 år gammel, like før boka skulle overrekkes. Mange islendinger og nordmenn var i sjokk, mener Titlestad.

— Det spennende er at islendingene ikke avsluttet prosjektet, men utvidet det med å legge til sagaen om kong Sverre og kong Håkon.

- Men hvorfor er verket interessant i dag?

— Da Snorre Sturlason skapte sin Heimskringla 150 år før, skrev han under sensur fra kongemakt og kirke. Flatøyboka, derimot, er usensurert. Her kommer vi langt inn i de norske kongenes personlige liv og kan sågar lese om Olav den helliges ulike kvinnehistorier. Verket er mye større og saftigere enn Snorres flotte bok. Det er en kulturhistorisk forpliktelse å gjøre det tilgjengelig og forståelig for norske lesere og forskere, slik vi nå gjør.

Første bind

Flatøyboka blir oversatt av pensjonist Edvard Eikill som har lært seg norrønt og har bak seg flere oversettelser av sagalitteratur. Illustratør Anders Kvåle Rue har laget tegninger som skal formidle ny kunnskap. Titlestad blar opp en av dem:

— Se her, hvor fint han har gjenskapt Håkon Jarls hedenske tempel med gudefigurer. Disse templene pleier å bli skildret som nitriste og grå, men de var kunstnerisk forseggjorte.

Første bind inneholder forord av H.M. Kong Harald V., H.M Dronning Margrethe og den islandske presidenten Ólafur Ragnar Grimsson.

Publisert:
  1. Litteratur

Mest lest akkurat nå

  1. Ordførerne er bekymret, men håper å unngå nye, lokale tiltak

  2. Ida (25) lyktes med å gå ned i vekt og holde den. Her er seks feil mange gjør.

  3. Madla/Revheim: Første etappe vedtatt

  4. «Det er nok nå!»

  5. Slik kan Klæbo likevel få VM-gullet fra femmila

  6. Ja til nybygg på Løkkeveien